Konstantin Pobedonostsev
| Konstantin Pobedonostsev | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. mai 1827[1][2][3][4] Moskva[5] | ||
| Død | 10. mars 1907[3] St. Petersburg[5] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker, filosof, kommentator | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Dr.juris | ||
| Utdannet ved | Den keiserlige skole for rettslære i St. Petersburg | ||
| Far | Pjotr Pobedonostsev | ||
| Søsken | Sergej Pobedonostsev[6] Varvara Pobedonostseva | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Novodevichy kirkegård | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
1. klasse av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 1. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankta Annas orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Den hvite ørns orden | ||
Konstantin Petrovitsj Pobedonostsev (russisk: Константин Петрович Победоносцев; født 21. maijul./ 2. juni 1827greg. i Moskva, død 10. marsjul./ 23. mars 1907greg. i St. Petersburg) var en russisk statsmann og jurist. Han fungerte som rådgiver for tre tsarer og overprokurator for Den allerhelligste synode, og regnes som en av mest innflytelsesrike russiske konservative tenkere.
I 1861 ble Pobedonostsev privatlærer for kronprins Nikolaj. Etter Nikolajs død fortsatte Pobedonostsev som lærer for Nikolajs yngre bror Alexander (den senere Alexander III). Alexander og Pobedonostsev kom til å stå hverandre nær livet ut.
Pobedonostsev var professor i privatrett ved Statsuniversitetet i Moskva 1860-1865, før han ble professor emeritus. I 1868 ble han senator i St. Petersburg, og fra 1874 medlem i statsrådet (den øverste gruppen rådgivere til monarken). I 1880 ble han overprokurator, og dermed øverste verdslige leder for den russiske kirke.
I 1896 utgav han en samling filosofiske of etiske studier med tittelwn Moskovskij sbornik, der han populært fremstilte sin egen verdensanskuelse. Grunnfeilen i den vesterlandske kulturen lå etter hans oppfatning i rasjonalismen, parlamentarismen, pressefriheten, unødig folkeopplysning og i dogmet om menneskets gode natur.
Pobedonostsev utgav også en rekke juridiske bøker som fikk stor innflytelse på det russiske rettssystemet før Den russiske revolusjonen. Disse stats- og sivilrettslige fagstudier samlet han i Kurs grazjdanskago prava.
En søsterdatter til Pobedonostsev var gift med den danske konsulen Thor Lange i Moskva.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, global.britannica.com, besøkt 26. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 type referanse gravminne, upload.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ encyclopedia.com, Encyclopedia.com ID international/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/pobedonostsev-konstantin-petrovich-1827-1907, besøkt 26. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Победоносцев Константин Петрович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus og Efrons encyklopediske ordbok[Hentet fra Wikidata]
