Konstantin Aksakov
| Konstantin Aksakov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. apr. 1817[1][2] Aksakovo[2] | ||
| Død | 19. des. 1860[1][3][2] (43 år) Zakynthos[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, filosof, skribent, litteraturkritiker | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitetet i Moskva (–1835)[2] | ||
| Far | Sergej Aksakov[2] | ||
| Søsken | Vera Aksakova Ivan Aksakov Grigory Aksakov | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Konstantin Sergejevitsj Aksakov (født 10. april (g.s. 29. mars) 1817 i landsbyen Novo-Aksakov i guvernementet Orenburg, død 19. desember (g.s. 7. desember) 1860 på den greske øya Zakynthos) var en russisk journalist og forfatter. Konstantin Aksakov var sønn av forfatteren Sergej Aksakov, og bror til politikeren og forfatteren Ivan Aksakov.
Sammen med broren Ivan var grunnlegger av slavofilbevegelsenn. Aksakov, som i 1841 fikke doktorgrad på en avhandling om Mikhail Lomonosov, var under hele sitt liv ivrig virksom for utbredelse av det slavofile tankegods, og ble bevegelsens fremste historieskriver. Han foreärliget det russiske bondelivet og stilte dets kollektivisme og rolige fortrøstning opp i mot den vesterlandske individualisme og uro. Aksakovs såvel publisistiske som litterært historiske forfatterskap ble imidlertid preget av skjønnmaling og sbiktende kritisk sans.
Blant hans skrifter kan nevnes De gamle slavernes liv (1852), Anmerkninger om den nye bondeforfatningen (1861), dramaet Moskvas frigjøring og komedien Fyrst Lupoviskij.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svensk uppslagsbok, Lund 1929