Nikolaj Stankevitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaj Stankevitsj
Stankevich.jpg
Født27. september 1813
Guvernementet Voronezj
Død25. juni 1840 (26 år)
Novi Ligure[1]
Utdannet ved Fakultet for historie og filologi ved Universitetet i Moskva, Det keiserlige universitetet i Moskva
Beskjeftigelse Filosof, lyriker, skribent
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet

Nikolaj Vladimirovitsj Stankevitsj (russisk: Николай Владимирович Станкевич, født den 9. oktober (g.s.: 27. september) 1813 i Uderevka i guvernementet Voronezj, død den 7. juli (g.s. 25. juni) 1840 i Novi i Italia) var en russisk forfatter.

Stankevitsj spilte en stor rolle i universitetslivet i Moskva i 1830-årene sammen med Aleksandr Herzen. Han studerte filosofi, estetikk og litteratur. Uten å være veldig produktiv - hans skrifter, som ble utgitt i 1857 og 1890 rommes i et lite bind - fikk han stor innflytelse, ikke minst på Herzen, Vissarion Belinskij, Timofej Granovskij og Mikhail Bakunin, ved sin personlighet og ble en av lederne for den vestlig sinnede kulturstrømning zapadnitsjestvo.

Selv var han blitt sterkt influert av de tyske filosofer Georg Wilhelm Friedrich Hegel og Friedrich Wilhelm Joseph Schelling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Станкевич Николай Владимирович, 28. sep. 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]