Nikolaj Stankevitsj
| Nikolaj Stankevitsj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1813 Ostrogozjsk | ||
| Død | 25. juni 1840 (26 år) Novi Ligure[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, lyriker, skribent | ||
| Utdannet ved | Fakultet for historie og filologi ved Universitetet i Moskva | ||
| Far | Q123862068 | ||
| Søsken | Aleksandra Vladimirovna Sjtsjepkina Aleksandr Vladimirovitsj Stankevitsj[2] | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Nikolaj Vladimirovitsj Stankevitsj (russisk: Николай Владимирович Станкевич, født den 9. oktober (g.s.: 27. september) 1813 i Uderevka i guvernementet Voronezj, død den 7. juli (g.s. 25. juni) 1840 i Novi i Italia) var en russisk forfatter.
Stankevitsj spilte en stor rolle i universitetslivet i Moskva i 1830-årene sammen med Aleksandr Herzen. Han studerte filosofi, estetikk og litteratur. Uten å være veldig produktiv - hans skrifter, som ble utgitt i 1857 og 1890 rommes i et lite bind - fikk han stor innflytelse, ikke minst på Herzen, Vissarion Belinskij, Timofej Granovskij og Mikhail Bakunin, ved sin personlighet og ble en av lederne for den vestlig sinnede kulturstrømning zapadnitsjestvo.
Selv var han blitt sterkt influert av de tyske filosofer Georg Wilhelm Friedrich Hegel og Friedrich Wilhelm Joseph Schelling.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Edward J. Brown: Stankevich and His Moscow Circle, 1830-1840. Stanford U.P. 1966; ISBN 0-8047-0295-0