Hopp til innhold

Emil Aubert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emil Aubert
Født2. juli 1811[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død8. nov. 1872[2]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseDommer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
FarBenoni Aubert
SøskenHenrik Arnold Thaulow Aubert
Ludvig Cæsar Martin Aubert
Otto Gilbert David Aubert
Frantz Henrik d'Aubert
BarnOtto Benjamin Andreas Aubert
NasjonalitetNorge

Må ikke forveksles med Emil Aubert (1930-2022).

Michael Conrad Sophus Emil Aubert (født 1811 i Christiania, død 1872) var en norsk jurist og embetsmann. Som ung var han medlem av kretsen omkring Henrik Wergeland.

Han var sorenskriver i Lofoten og Vesterålen (1847–52) og i Nordre Jarlsberg (1866–72), amtmann i Nordre Bergenhus amt (1852–60) og borgermester i Trondheim. 184647 foretok han med offentlig understøttelse en reise til England, Skottland, Frankrike, Belgia og de prøyssiske rhinprovinsene for å studere juryvesenet i disse landene. Resultatet av reisen ble det store arbeidet Om mundtlig rettergang og edsvoren (1849)

Han var stortingsrepresentant for Nordlands amt 1851.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 50[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 51[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]