Mederen Darius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Detalj fra landsbykirken i Lambrechtshagen i Nord-Tyskland, 1759: Daniel i løvehulen med mederen Darius ovenfor.

Mederen Darius (Dareios) er en hersker som først omtales i den bibelske Daniels bok kap. 6:1. Darius er den latinske og internasjonale varianten av navnet. Dareios er den greske varianten og benyttes av norske forskere. Mederen Darius plasseres i sammenheng med Kyros' erobring av Babylon. Det er foreløpig ingen entydige svar på hans identitet.

Den historiske bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da perserkongen Kyros II erobret Babylon i år 539/538 f.Kr., hadde Nabonidus nylig returnert fra Arabia (ca. 542 f.Kr.). Sønnen Belsassar hadde da i lang tid vært konge i sin fars fravær. Nabonidus hadde ett sterkt ønske om å bygge opp igjen ett tempel som lå i byen Harran inne på persisk territorium. Det finnes flere dokumenter som bekrefter det. Han skriver selv at han returnerte for å sette dette i verk. Det er nettopp i denne delen av historien forskerne deles i synet om hva som hendte.

Ett mindretalls forskere favoriserer versjonen kjent fra Kyrossylinderen og Verse Account of Nabonidus der det blant annet står at Nabonidus prøvde å egge opp sine allierte mot Kyros ved å sende sin løgnaktige propaganda ut i hele riket. Det er kjent at Nabonidus benyttet seg av propaganda, som f.eks. fra funnet av Nabonidussylinderne. Kyros kom da mot babylonerne, med mederne ved sin side, som følge av at Nabonidus til slutt hadde erobret Harran og bygd opp igjen tempelet Ehulhul. Xenofons versjon av historien om Kyros har likskaper til denne framstillingen. Han nevner blant annet Nabonidus' propaganda kampanje mot Kyros. Xenofon gir Astyages' sønn navnet Kyaxares, som enkelte forskere mener passer til mederen Darius og gir Kyros posisjon som hans underordnede, i likhet med framstillingen av mederen Darius og Kyros i Daniels bok. Nabonidus skildrer noe lignende: "But Marduk spoke with me: 'The Mede whom you mentioned, he, his country and the kings who march at his side will be no more."[1] Det er likevel mye her som er kritikkverdig og som bør modereres.

Konsensus blant forskerne går i en helt annen retning. De hevder at den Kyros vennlige propagandaen ønsket å oppnå annerkjennelse for Kyros som konge i Babylon. Her støtter de seg blant annet til Herodot, som ikke ville være blant dem som ukritisk hyllet Kyros. Nabonidus blir ofte kalt "arkeologiens far", etter at han påviste at også måneguden Sin ble tilbedt i ett visst område etter en arkeologisk utgraving i noen ruiner. Herodot kalles gjerne "historiens far" på grunn av sin evne til historiekritikk.

I Verse Account of Nabonidus blir plottet mot Kyros framstilt slik:

Column v

[v.1] ... the praise of the Lord of Lords and the names of the countries which Cyrus has not conquered he wrote upon this stela,

[v.2] while Cyrus is the king of the world whose triumphs are true and whose yoke the kings of all the countries are pulling. Nabonidus has written upon his stone tablets: "I have made him bow to my feet, I personally have conquered his countries, his possessions I took to my residence."

Det er konsensus at framstillingen i Nabonius-krøniken er mer korrekt. Nemlig at Kyros faktisk erobret Media f.eks.:

Column ii

[ii.1] [The sixth year:note Astyages] mustered (his army) and marched against Cyrus, king of Anšan, for conquest [...]

[ii.2] The army rebelled against Astyages and he was taken prisoner. Th[ey handed him over] to Cyrus. ([...])

[ii.3] Cyrus <marched> to Ecbatana, the royal city. The silver, gold, goods, property, [...]

[ii.4] which he carried off as booty (from) Ecbatana, he took to Anšan. The goods (and) property of the army of [...].

En sammenligning med Herodots historie viser en tydlig likskap til Nabonidus' versjon. Ktesias gir en lignende versjon.

Om enn Ktesias skriver mye feilaktig om Kyros, så er han en av få oldtidsforfattere som faktisk navngir en sønn av Astyages. Denne Parmises var bror til Amytis, Astyages' berømte datter. Om dette navnet vites det lite. Konsensus er at navnet kobles som en mannlig versjon av kvinnenavnet Parmys[2]. Ett forslag i nyere tid er at navnet Parmisis i persiske språk kunne skrives Darmises og dermed referere til elamittiske Da-ri-(y)a-ma-u-iš (akk. Da-(a-)ri-ia-(a-)muš), altså Darius[3]. Dette bør isåfall bekreftes av kvalifiserte forskere.

Det er likevel konsensus at Astyages var død på den tid Kyros erobret Babylon og at en annen var konge i Ekbatana, medernes by. Konsensus er at dette må ha vært Kyros. Det stemmer isåfall ikke med ovenfor nevnte sitat fra Nabonidus-krøniken, om at Kyros skulle ha plyndret Ekbatana og ført rikdommene til Anshan.

Mederen Darius og de ulike forklaringene på hans identitet[rediger | rediger kilde]

Det fremgår av Daniels bok at han var 62 år da han skal ha blitt konge over det babylonske riket (Dan. 6:1; 9:1). Videre sies det at mederen Darius var sønn av Ahasveros. Ahaveros nevnes også i Esters bok; han blir som regel identifisert som Xerxes. I den apokryfe Bel og Dragen blir han kalt Astyages. Josefus skriver at denne Ahasveros var den samme som grekerne kallte Astyages og at hans sønn, mederen Darius, hadde ett annet navn blant grekerne. Xenofon namngir Astyages' sønn til Kyaxares II og denne passer på mange måter som mederen Darius.

I Behistuninnskriftene er det navngitt en Fraortes, som hevder å være av Kyaxares' familie. Forskerne er delt i synet på om det her tenkes på Kyaxares I eller Kyaxares II, viss identitet ennå ikke er fastslått. Uttrykket "familie", oldiranske taumâyâ, som i greske dynasti, tyder den herskende familie, altså til den umiddelbare arverekkefølge. Konsensus blant forskerne er at det likevel siktes til Kyaxares I. Fraortes gjorde opprør samtidig som perserkongen Darius I tok makten i Babylon. Det vil si at det er lite sannsynlig at denne Fraortes var kongen ovenfornevnt som styrte fra Ekbaktana. Darius I slo straks ned på dette opprøret.

Derutover er det i Daniels bok en god del man får vite om Darius. I Daniels bok settes et sted navnene Darius og Kyros ved siden av hverandre. Derav kan det sluttes at bokens forfatter ikke betrakter disse som en og den samme person, for der er det tale om kong Darius og perserkongen Kyros. Ettersom Kyros utvilsomt var den persiske konge, må Darius ha vært å forstå som en annen konge. I Bibelen er mederen Darius på en indirekte måte plassert i Media og ikke i Babylon. Dette støttes til dels av Josefus, som skriver at Daniel ble ført til Media. Dermed blir det litt villedende å forsøke å plassere mederen Darius i Babylon, som vi skal se forsøk på nedenfor.

Det er gjort forsøk på å finne ut av hvem denne Darius er i andre historiske kilder vedrørende den aktuelle periode. Erobreren av Babylon var Gobryas, guvernør av Gutium, en general av Kyros den store, konge av Persia. Konsensus er at det ikke finnes en slik person som mederen Darius, nevnt i Daniels bok 6:1, kjent fra andre kilder. Det finnes en henvisning til en Darius som går forut for Kyros' etterfølger som konge av Persia, Dareios (Darius den store), men kilden er ukjent.

Forfatteren av Daniels bok følger ett skjema om fire kongedømmer hvor Media hadde forrang før Persia. John J. Collins har foreslått at det er meget sannsynlig at mederen Darius ble diktet opp for passe inn i dette skjemaet.[4]

George R. Law har samlet en liste over sannsynlige kandidater til hvem mederen Darius kan være: [5]

  1. Astyages
  2. Kambyses II
  3. Kyaxares II
  4. Kyros den store
  5. Dareios I av Persia
  6. Gubaru

Se også Dr. Steven D. Anderson sin sammenfatning av samme sak[6].

Fra kileskrifttekster fremgår det at Kyros ikke straks etter erobringen av Babylon tok tittelen som konge av Babylon. Historikere antar at han først kan ha benyttet tittelen vasall, en såkalt satrap eller stattholder i Babylon. Darius innsatte ifølge bibelske beretninger på sin side 120 satraper (stattholdere) over det gamle kongeriket Babylon. Dessuten ble ikke tittelen konge i oldtiden utelukkende reservert for ekte monarker, men kunne også brukes av regionale herskere, stattholdere eller vasaller.

Noen historikere identifiserer Darius med en mann ved navn Gubaru /Gobryas II- som nevnt som et alternativ ovenfor, men også Gobryas I kunne være en kandidat i følge enkelte.[7][8] Gubaru ble innsatt som stattholder i Babylon og regjerte i pakt med gamle kilder med stor myndighet og egenstendighet, slik at ordet konge godt kunne passe, og Darius bare er å forstå som en annen herskertittel i ordets persiske betydning– «den mektige». I dette tilfelle er mederen Darius ikke å forveksle med noen av de akhemenidiske konger av samme navn, Dareios I, Dareios II eller Dareios III.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cylinders of Nabonidus». 
  2. ^ «Parmys». 
  3. ^ Hovdhaugen, Sindre (2020). Guds dom er fastsett. Eit studie i profeten Daniels bok – Bodskapen, historiene og kjeldene. (norsk). Norge: SaulusPaulus. s. 91. ISBN 978-82-690584-0-6. «Noko av det mest interessante som Ktesias skriv er når han indirekte stadfestar at Astyages hadde ein son. For Parmises var bror til Amytis og Amytis var dotter til Astyages. Som vi har sett er det også historiske haldepunkt for ein slik teori. Vi får ikkje vite noko meir om denne Parmises enn at han levde samtidig med Kyros . I fylje Dan. 6:29 var medaren Darius og persaren Kyros samtidige. Det vi absolutt bør merke oss er at namnet Parmises også kan skrivast Darmises, et-tersom p, f og d er like bokstaver i iranske språk. Slik sett er namnet truleg ei attgjeving av elamittiske Da-ri-(y)a-ma-u-iš (akk. Da-(a-)ri-ia-(a-)muš), altså Darius.» 
  4. ^ Collins, John J. (1998): The apocalyptic i magination : an introduction to Jewish apocalyptic literature (2. utg.). Grand Rapids, Mich. [u.a.]: Eerdmans. ISBN 0802843719. s. 86
  5. ^ Law, George R. (2010): Identification of Darius the Mede. North Carolina: Ready Scribe Press. ISBN 9780982763100. s. x
  6. ^ Dr. Steven D. Anderson. «Identifikasjonene av mederen Darius». 
  7. ^ William H. Shea: Darius The Mede: An Update. Andrews University Seminary Studies. Høsten 1982. Årgang 20, Nr. 3, s. 229–247.
  8. ^ Encyclopaedia Iranica. Artikkel Gobryas 1., se også „Ugbaru“ i artiklene Gutians og Babylonia i.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Collins, John Joseph (1994): Daniel: A Commentary on the Book of Daniel (Hermeneia: a Critical and Historical Commentary on the Bible). Augsburg Fortress Publishers. ISBN 0800660404.
  • Richard N. Frye: «DARIUS ii. Darius the Mede». I: Ehsan Yarshater (utg.): Encyclopædia Iranica. Bind 7, s. 40–41