Hopp til innhold

Medalje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fieldsmedaljen er en vitenskapelig prismedalje som tildeles av Den internasjonale matematikkorganisasjonen. Medaljen viser portrett av Arkimedes og er utformet av Stefan Zachow
Skøyteløperen Rudolf Gundersen poserer med medaljer
Kong Haakon den 7. (1872–1957) med medaljer før 1910.
Tysk krigsinvalid etter første verdenskrig tigger penger på gata i Berlin 1923 iført krigsmedaljen Jernkorset.

En medalje er en utmerkelse til minne om en person, en institusjon eller begivenhet og som deles ut som en påskjønnelse, ærespris eller i en konkurranse som premie.

Ordet «medalje» kommer av det franske médaille som igjen stammer fra metallum, det latinske ordet for «metall» eller «malm». Forsida kalles advers eller avers, baksida revers. Medaljer kommer i alle fasonger, og de som ikke er runde, kalles gjerne plaketter og er vanligvis preget bare på framsida. Medaljer blir ofte båret i bånd, eventuelt med merker eller spenner i metall, og kan, på samme måte som ordener, også tildeles i miniatyrutgave.

Medaljer blir utdelt som belønning og tegn på anerkjennelse innen de fleste samfunnsområder. Det kan være for sivil, militær, humanitær, vitenskapelig, næringslivsmessig, idrettslig eller foreningsmessig innsats. Innen idrett utdeles medaljer som premie i konkurranser. Det er da vanlig å tildele medaljer i tre valører: gull for første-, sølv for andre- og bronse for tredjeplass.

Medaljene har sitt opphav i antikkens myntkunst, og utviklet seg etter hvert som propagandamiddel for konger og fyrster. Medaljekunsten har en lang og rik historie med flere kjente utøvere, også i dag.

Norske medaljer

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over norske dekorasjoner

Kjente norske medaljer er:

Noen krigsmedaljer er (etter rang):

Den største offentlige samlinga av medaljer i Norge finnes i Universitetets Myntkabinett i Oslo.