Maya Le Tissier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maya Le Tissier
Født18. apr. 2002[1]Rediger på Wikidata (22 år)
Guernsey
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetEngland[2]
UtmerkelserBrighton & Hove Albion Women's Young Player of the Season (2020-21, 2021-22)
Channel Islands Sports Personality of the Year (2022)
PosisjonForsvarsspiller
Klubbinformasjon
Spiller forManchester United
Draktnr.4
Ungdomsklubb
År Klubber
2006–2008 St. Martins A.C.
2018 Brighton & Hove Albion
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2018–2022​ Brighton & Hove Albion 58 (2)
2022–​ Manchester United 22 (2)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2018 Guernsey U16 (menn)
  England U15  
2018-2019 England U17 13 (1)
2020–2021 England U19 2 (0)
2021– England U23 6 (0)
2022– England 2 (0)
Maya Le Tissier på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 18. august 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 18. august 2023.

Maya Le Tissier (født 18. april 2002) er en engelsk fotballspiller som spiller for Manchester United og på det engelske landslaget.[3]

Klubberkarriere[rediger | rediger kilde]

St. Martins A.C.[rediger | rediger kilde]

Le Tissier vokste opp på Guernsey, i den engelske kanalen. Hun begynte å spille fotball da hun var fire år gammel. Hun spilte da med guttene i den lokale klubben St. Martins A.C., hvor faren hennes var trener.[4] Det eksiterte ikke lag for jenter på øya, så fra hun var tretten år gammel begynte hun å fly til Hampshire for å spille med regionslaget to ganger i måneden. Etter to år sluttet hun med det og gikk tilbake til å spille for St. Martins, slik at hun kunne bruke mer tid på skole.[5][6]

Brighton & Hove Albion[rediger | rediger kilde]

1. juli 2018 signerte Le Tissier med akademiet til den engelske klubben Brighton & Hove Albion, som spilte i øverste divisjon.[7] Hun ble raskt en del av førstelaget, og var ubrukt reserve i en kamp mot Arsenal den 25. november 2018. 5. desember fikk hun sin A-lags debut, og spilte 90 minutter i en ligacup kamp mot Crystal Palace, som endte i en 5-1 seier til Brighton.[8] Fire dager senere startet hun for første gang i serien, mot Chelsea. Hun skåret sitt første mål i en seriekamp mot Bristol City 9. mai 2021, hvor Brighton vant 3-1.[9] Hun ble utnevnt til sesongens beste unge spiller for Brighton i både 2020-21 og 2021-22 sesongen.[10][11] Hun ble også nominert til PFA Women's Young Player of the Year, i juni 2022[12]

Manchester United[rediger | rediger kilde]

20. juli 2022 skrev Le Tissier under på en treårig kontrakt med Manchester United.[13] Med ett år igjen på kontrakten hos Brighton, fikk klubben en løslatelsesklausul som ble rapportert til å være på mellom £ 50.000 og £ 60.000.[14] Hun debuterte 17. september 2022 og skåret to mål i en 4-0 WSL-seier mot Reading.[15]

Landslag[rediger | rediger kilde]

Guernsey[rediger | rediger kilde]

Le Tissier ble historisk da hun ble den første kvinnelige spilleren til å spille for Guernsey sitt U16-lag for gutter, da hun deltok i Muratti Vase-turneringen for U16 mot Jersey U16 i 2018.[16]

England[rediger | rediger kilde]

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Etter å ha deltat på en regionsamling for englands U15-landslag for kvinner, ble hun senere kaptein for laget.[16] I septemer 2018 ble Le Tissier utnevnt til kaptein for U17 landslaget før kvalikken til U17-EM.[17] England vant alle sine seks kamper, uten å slippe inn mål, og Le Tissier ble tatt ut til troppen som skulle spille U17-EM i 2019 i Bulgaria.[18] Hun startet alle tre kampene. England røk ut etter gruppespillet på målforskjell.

Hun spilte for U19-laget 6. mars 2020 mot Sverige i La Manga-turneringen,[19] og debuterte for U23 i en privatlandskamp mot Belgia, 25. oktober 2021.[20]

Senior[rediger | rediger kilde]

November 2022 ble Le Tissier tatt ut i A-lags troppen for første gang, for å spille i privatlandskampene mot Japan og Norge.[21] Hun debuterte 15. november, og spilte hele 90 minutter i kampen mot Norge som endte 1-1.[22] I mai 2023 ble Le Tissier tatt ut som reserve for Verdensmesterskapet i Australia og New Zealand.[23]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Darren, Le Tissiers far, spilte tidligere semi-profesjonell fotball for St. Martins A.C. Hun gir ham mye av skylden for å ha introdusert henne til laget av fireåringer han trente, hvor hun har sagt: "kredit til gutta hjemme, hvis de ikke bare så på meg som en annen fotballspiller, så hadde jeg kanskje ikke vært der jeg er i dag".[5]

Til tross for at de kommer fra den samme øya Guernsey og deler etternavn, er Le Tissier ikke relatert til den tidligere engelske landslagspilleren Matthew Le Tissier, men de to familiene kjenner hverandre og Darren tidligere har spilt fotball med Matthew.[6]

I mai 2022 inngikk Le Tissier og veldedighetsorganisasjonen Common Goal et sammarbeid, hvor hun lover å donere minst en prosent av lønnen hennes.[24]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Manchester United[rediger | rediger kilde]

England[rediger | rediger kilde]

  • Finalissima: 2023[25]
  • Arnold Clark Cup: 2023[26]

Individuelle[rediger | rediger kilde]

  • Brighton & Hove Albion kvinners ung spiller av sesongen: 2020-21, 2021-22[10][11]
  • Kanaløyenes Sportspersonlighet: 2022[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID 087316e6[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ . Brighton & Hove Albion. 27. april 2019 https://web.archive.org/web/20190427185346/https://www.brightonandhovealbion.com/teams/womens-team/defender/maya-le-tissier/. Arkivert fra originalen 27. april 2019. Besøkt 7. februar 2019. 
  4. ^ «Maya Le Tissier on her different pathway to the WSL, working under 'legend' Hope Powell and playing against the world's best». Sky Sports (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  5. ^ a b McElwee, Molly (26. mars 2021). «Meet football's other talented Le Tissier who is making waves at Brighton». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 18. august 2023. 
  6. ^ a b Lloyd-Hughes, Florence. «Maya Le Tissier: From small aims (remembering to lock doors) to big ambitions (England captaincy)». The Athletic (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  7. ^ «BBC Radio Jersey - Sportscene, '...my main aim is to play first team football ...' - Maya Le Tissier on moving to Brighton to pursue her dreams». BBC (engelsk). 24. mai 2018. Besøkt 18. august 2023. 
  8. ^ «Le Tissier hails 'dream' professional debut». 6. desember 2018. Besøkt 18. august 2023. 
  9. ^ «Bright 3-1 Bristol». 9. mai 2021. Besøkt 18. august 2023. 
  10. ^ a b «Guernsey's Maya Le Tissier wins Brighton Women's Young Player of the Year». 7. juni 2021. Besøkt 18. august 2023. 
  11. ^ a b «Cucurella at the double at Players' Awards». 9. mai 2022. Besøkt 18. august 2023. 
  12. ^ «Le Tissier Nominated for PFA award». 1. juni 2022. Besøkt 18. august 2023. 
  13. ^ «United Women sign Maya Le Tissier». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  14. ^ «Manchester United sign Le Tissier from Brighton». BBC Sport (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  15. ^ «Le Tissier scores twice on debut in Man Utd win». BBC Sport (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  16. ^ a b «Guernsey girl, 15, may make history in male under-16 match». BBC Sport (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  17. ^ «Le Tissier captains England U17s to victory in Moldova». guernseypress.com (engelsk). 19. september 2018. Besøkt 18. august 2023. 
  18. ^ «Captain Maya heading for Euro U17 finals with England». guernseypress.com (engelsk). 27. mars 2019. Besøkt 18. august 2023. 
  19. ^ Association, The Football. «Emma Coates' Young Lionesses lose out to late goal against Sweden in La Manga». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  20. ^ Association, The Football. «Belgium 0-1 England WU23s» (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  21. ^ Association, The Football. «England squad named for Japan and Norway» (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  22. ^ «Wiegman hails 'incredible' England after unbeaten 2022». BBC Sport (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  23. ^ «Mead left out of England World Cup squad». BBC Sport (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  24. ^ «Maya Le Tissier joins Common Goal». www.brightonandhovealbion.com (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  25. ^ «England beat Brazil on penalties to win Finalissima». BBC Sport (engelsk). Besøkt 18. august 2023. 
  26. ^ «Arnold Clark Cup: England hit six v Belgium to retain trophy - reaction». BBC Sport (engelsk). 21. februar 2023. Besøkt 18. august 2023. 
  27. ^ «Footballer Maya Le Tissier named Sports Personality of the Year». 3. februar 2023. Besøkt 18. august 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Maya_Le_Tissier&oldid=24149797»