Max Linder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Max Linder
MaxLinder SignedPhoto1912.jpg
Født16. desember 1883
Saint-Loubès
Død31. oktober 1925 (41 år)
Paris
Gravlagt Saint-Loubès
Ektefelle Ninette Peters
Søsken Maurice Leuvielle
Barn Maud Linder
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, teaterskuespiller, filmskuespiller, filmprodusent
Nasjonalitet Frankrike
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Max Linder, 1914
Linder i Seven Years Bad Luck, 1921

Max Linder (født Gabriel-Maximilien Leuvielle 16. desember 1883 Saint-Loubès i departementet Gironde i Frankrike, død 31. oktober 1925 i Paris) var en fransk komiker i stumfilmtiden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I en alder av fem år fikk Linder kolera og var nær døden.[1] Allerede i skoletiden øvet han seg på skuespilleri, og skulket en del skoletimer i den forbindelse. Han gikk i to år ved et konservatorium i Bordeaux.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Linder spilte deretter i noen mindre teaterroller ved teatre i Paris i et antall år. Han startet sin filmkarriere i 1905 hos Pathé Frères. I løpet av noen få år oppnådde han stjernestatus som «Max», en sjarmerende gentleman med mustasje, flosshatt og stokk. «Max» opptrådte i flere hundre kortkomedier i årene fra 1907 til 1914. Linder ble snart verdensberømt. I 1913 dro han på turné Europa rundt og fikk en mottagelse ingen annen filmskaper tidligere hadde fått. Linder betraktes ofte som verdens første store filmstjerne.[2]

Høsten 1914, ved utbruddet av første verdenskrig, meldte Linder seg frivillig som ambulansesjåfør ved fronten. Han ble i den forbindelse fysisk skadet, og måtte sendes hjem etter et halvt års tid.[3]

I 1920 flyttet Linder til USA, hvor han forble i to år. Her spilte han blant annet inn langfilmen Seven Years Bad Luck (Hollywood, 1921). I 1923 giftet han seg med syttenårige Hélène Peters (iblant omtalt som "Jane" og "Ninette").[4] De fikk en datter året etter, som fikk navnet Maud. Men tross framgangene, forble Linder angivelig svært deprimert i årene etter krigen. Han begikk selvmord på et hotell i Paris sammen med sin kone en natt i oktober 1925.[5][6] Hans datter, Maud, laget i voksen alder to dokumentarer om sin far, Laugh With Max Linder (1963) og The Man in the Silk Hat (1983).

Charlie Chaplin kalte Linder ved en anledning sin "professor."[7]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Kortfilmer i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • 1907: Les débuts d'un patineur
  • 1908: Vive la vie de garçon
  • 1908: Mon pantalon est décousu
  • 1909: Les surprises de l'amour
  • 1910: Max prend un bain
  • 1911: Max victime du quinquina
  • 1912: Max et son chien Dick
  • 1912: Max a peur de l'eau
  • 1912: Max et l'inauguration de la statue
  • 1913: Max toréador
  • 1913: Le chapeau de Max
  • 1913: L'anglais tel que Max le parle
  • 1914: Max, professeur de tango
  • 1914: Max et la doctoresse
  • 1914: Max et sa belle-mère
  • 1914: Max au convent
  • 1915: Le hasard et l'amour
  • 1917: Max Comes Across (USA, Essanay)
  • 1917: Max Wants a Divorce (USA, Essanay)
  • 1917: Max in a Taxi (USA, Essanay)
  • 1917: Max entre deux feux
  • 1924: Au secours! (Regi: Abel Gance)

Langfilmer (komplett)[rediger | rediger kilde]

  • 1913: Le duel de Max
  • 1919: Le petit café
  • 1921: Seven Years Bad Luck (USA)
  • 1921: Be My Wife (USA)
  • 1922: The Three Must-Get-Theres (USA)
  • 1924: Max, der Zirkuskönig (Østerrike)

Kompilasjonsfilmer[rediger | rediger kilde]

  • 1963: En compagnie de Max Linder
  • 1983: L'homme au chapeau de soie

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Charles Ford:: Max Linder, Paris, Seghers,‎ 1966
  • Jean Mitry: Max Linder, Anthologie du cinéma, fascicule no 16, Supplément à L'Avant-Scène du Cinéma no 60 - CIB, Paris, juin 1966
  • Maud Linder: Max Linder, Paris, Éditions Atlas,‎ 1992
  • Maud Linder: Max Linder était mon père, Paris, Flammarion,‎ 2003
  • Pascal Djemaa: Max Linder, du rire au drame, Frassy,‎ 2004
  • Jacques Richard: Dictionnaire des acteurs du cinéma muet en France, éditions de Fallois,‎ 2011, 909 s. (ISBN 978-2-87706-747-8)
  • Thomas: «Vie & mort de Max Linder», L'Impossible, no 4,‎ juin 2012, s. 85-90
  • Snorre Smári Mathiesen: Max Linder: Father of Film Comedy, BearManor Media, 2017

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Linder, Maud: Les Dieux Du Cinéma Muet - Max Linder (Éditions Atlas, 1992), s. 6.
  2. ^ http://www.imdb.com/name/nm0511729/bio?ref_=nm_ov_bio_sm Imdb.com: Max Linder - Biography
  3. ^ http://www.maxlinder.de/chronicleE.htm#1915
  4. ^ http://www.imdb.com/name/nm0511729/bio?ref_=nm_ov_bio_sm Imdb.com: Max Linder - Biography
  5. ^ http://www.imdb.com/name/nm0511729/bio?ref_=nm_ov_bio_sm Imdb.com: Max Linder - Biography
  6. ^ http://www.maxlinder.de/chronicleE.htm#1925
  7. ^ http://www.imdb.com/name/nm0511729/bio?ref_=nm_ov_bio_sm Imdb.com: Max Linder - Biography

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]