Maurvepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maurvepser
Dasylabris maura
Dasylabris maura
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mutillidae
Norsk(e) navn: maurvepser
Hører til: Vespoidea,
broddvepser,
årevinger
Antall arter: 5000 i verden, 155 i Europa, 3 i Norge
Habitat: på land
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Maurvepsene (Mutillidae) er insekter i ordenen årevinger. Familien regnes med til overfamilien Vespoidea sammen med blant andre stikkvepser og maur. Det er en artsrik gruppe med rundt 5000 kjente arter, de fleste tropiske. I Europa er det funnet drøyt 150 arter, 3 i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore, tettbygde, tett fløyelsaktig hårete, gjerne maurlignende vepser, ofte ganske fargerike i rødt, gult og svart. Hunnene er vingeløse, hannene har vinger. Hodet er nokså stort og avrundet, med små fasettøyne. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Beina er nokså korte og kraftige. Bakkroppen er stor og mer eller mindre pæreformet, mellom forkropp og bakkropp er det en markert innsnevring ("vepsetalje") men ingen tynn stilk (petiolus). Hunnens giftbrodd stikker gjerne litt ut fra bakkroppsspissen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hunnen har ikke vinger og kryper rundt på bakken og kan ha en viss likhet med en arbeidsmaur. Hun har brodd og stikket kan være meget vondt, men navnet "cow-killer" som brukes på noen nordamerikanske arter er trolig noe overdrevet. Hannen har derimot vinger, men mangler brodd. De fleste artene er nattaktive, men man kan også finne dem på blomster om dagen. Hannene kan være mye større enn hunnene, av og til flyr hannen under parringen med hunnen hengende bak seg.

Maurvepser gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Maurvepsene legger ofte egg i bol av bier og sosiale vepser, der maurvepslarvene lever som parasitter på larvene i bolet. Hunnene har en svært hard og kraftig pansret kropp som verner dem mot bienes stikk. Larvene spiser seg inn i vertslarvene og lever der, vertslarven dør tilslutt som følge av angrepet. Maurvepslarvene forpupper seg i hylsteret til vertslarven og utvikler seg ferdig der.

Maurvepsene er mest artsrike i varme og tørre områder. De tre norske artene er Mutilla europaea, Smicromyrne rufipes og Myrmosa atra.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]