Skjæbnens søn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjæbnens søn
orig. Madame de Thèbes
Skjæbnens søn
Ragna Wettergreen spiller en av hovedrollene
Generell informasjon
TypeStumfilm
SjangerDrama
Utgivelsesår1915
Prod.landSvensk
Lengde1 t. 8 min.
SpråkStum (Svenske mellomtitler)
Bak kamera
RegissørMauritz Stiller
ManusforfatterMartin Jørgensen
Louis Levy
Foran kamera
MedvirkendeRagna Wettergreen
Nicolay Johannsen
Albin Lavén
Karin Molander
Annen informasjon
Prod.selskapAB Svenska Biografteatern
Premiere7. august 1915
(Paladsteatret, Kristiania, Norge)
–––
23. august 1915
(Cosmorama,
Göteborg, Sverige)
Eksterne lenker

Skjæbnens søn (med undertittelen Madame de Thebes spaadom, svensk: Madame de Thèbes) er et svensk stumfilmdrama fra 1915, i regi av Mauritz Stiller. Manuset ble skrevet av danskene Martin Jørgensen og Louis Levy. De norske skuespillerne Ragna Wettergreen og Nicolay Johannsen spiller henholdsvis sigøynerinnen Ayla og sønnen Robert.

Filmen ble spilt inn 7.-30. mai 1915 i Svenska Biografteaterns studio på Lidingö, Börssalen i Börshuset, Restaurang Grand National, Gustaf IIIs paviljong i Hagaparken, Karlbergs slott og andre steder i Stockholm.

Den hadde stockhomspremiere på kinoen Röda Kvarn 30. desember 1915. På Röda Kvarn ble den ledsaget av musikk som var arrangert av Umberto Prandini.

Handling[rediger | rediger kilde]

Sigøynerhøvdingen forbanner og bortviser sin datter, Ayla, når hun har fåẗt et barn med en mann som ikke tilhører stammen. Med den nyfødte sønnen på armen kommer hun til et stort gods. Kanskje noen der vil forbarme seg over barnet? Ayla'legger det fra seg på en benk og gjemmer seg. Grevinne Julie bor på godset og har en nyfødt sønn som er syk. Hun oppdager Ayla og hennes barn og gir dem husvære. Om natten dør Julies sønn. Hun lar det døde barnet gli ned i sjøens mørke vann. Ayla skjenker henne sitt barn. Som et minne av sønnen får hun en medaljong av Julie.

Grevinnen dør 35 år senere. Hun etterlater seg et brev, hvor det står at Roberts egentlige mor var en sigøynerinne og at hun fikk en medaljong som minne av sin sønn. Det blir alment forventet at den politisk meget aktive Robert skal bli utnevnt til ny utenriksminister. Max, Roberts troløse tjener, oppdager brevet om Roberts egentlige opphav. Han tilbyr det til Roberts farlige politiske motstander, von Volmar, som ikke tviler et øyeblikk på å bruke brevet for å komme ham til livs.

Politikere fra ulike leire, også von Volmar, rådspør gjerne spåkvinnen Madame de Thèbes. Hun tar et avtrykk av von Volmars hånd og spår ham i den, projisert i et forstørret format på veggen. Madame de Thèbes peker på håndens linjer og sier: «Det ligger håp om en stor politisk seier i denne hånd.»

Samtidig har Robert og von Volmars datter Louise blitt interessert i hverandre. Louise hører - uten at faren ser henne - hans planer om å komme Robert til livs ved hjelp av det stjålne brevet og skynder seg for å advare ham.

Madame de Thèbes har kommet i vanskeligheter og blir truet med husransakelse. Hun går igjennom sine eiendeler og finner medaljongen, som er beviset på at hun er Roberts mor. Den må ikke komme i urette hender. Når Madame de Thèbes får vite at Louise og hennes sønn elsker hverandre, sender hun medaljongen til Louise og ber henne om å ta godt vare på den.

I parlamentet blir Roberts utnevnelse til utenriksminister offentliggjort. Motstanderen von Volmar reiser seg og kaller ham en lykkesøker og sønnen til Madame de Thèbes. Store tumulter bryter ut. Madame de Thèbes roper fra galleriet: «Han lyver! Jeg er ikke grev Roberts mor!» Deretter synker hun sammen. Alle samler seg rundt den bevisstløse kvinnen. Robert og von Volmar blir forsonet. I morens dødsøyeblikk får Robert medaljongen i hånden og forstår alt sammen.

Rolleliste (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Ragna Wettergreen - Ayla, sigøynerinne, kjent som spåkvinnen «Madame de Thèbes»
  • Nicolay Johannsen - Robert, greve, hennes sønn
  • Albin Lavén - von Volmar, baron, politiker
  • Karin Molander - Louise, hans datter
  • Märta Halldén - Julie, grevinne
  • Doris Nelson - Ayla som ung (i prologen)
  • John Ekman - Aylas far, sigøyernes høvding
  • William Larsson - Max, grev Roberts tjener
  • Carl Apoloff - Parlamentsmedlem
  • Thure Holm - Parlamentsmedlem
  • Otto Malmberg - Parlamentsmedlem
  • Georg Fernquist - Tilhører på balkongen i parlamentet

Filmen i dag[rediger | rediger kilde]

En tintet nitratkopi - med franske mellomtitler - ble gjenfunnet i 2004. Fra denne kopien ble det tatt duplikatnegativ og visningskopier med svenske mellomtitler.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]