Mattias Corvinus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mattias Corvinus
Mátyás Király arcmása.jpg
Født23. februar 1443 (juliansk)
Cluj-Napoca
Død6. april 1490 (juliansk) (47 år)
Wien
Gravlagt Székesfehérvár Basilikaen, Székesfehérvár
Ektefelle Katarina av Podiebrad, Beatrix av Napoli (14761490), Elizabeth of Celje
Partner(e) Barbara Edelpöck
Far János Hunyadi
Mor Erzsébet Szilágyi
Søsken Ladislaus Hunyadi
Barn Johan Corvinus, N. Hunyadi, Prins av Ungarn
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Kongedømmet Ungarn
Signatur
Mattias Corvinuss signatur

Statue av Mattias I Corvinus i Budapest
Ungarns riksvåpen under Mattias Hunyadi fra Thuróczy-krøniken

Mattias I Corvinus (ungarsk Mátyás I Corvin, egentlig Mátyás Hunyadi, rumensk: Matia Corvin), 14431490, konge av Ungarn og Kroatia (se også Unionen mellom Kroatia og Ungarn) fra 1458 og i deler av Böhmen fra 1469. I hans regjeringstid opplevde Ungarn sin renessanse. Han regnes av mange som Ungarns største konge.

Mattias I fikk kallenavnet Corvinus (Fra latin corvus, på norsk: ravn) på grunn av den svarte ravnen på hans våpenskjold. Våpenskjoldet viser en ravn med en gullring i nebbet.

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Mattias ble født 23. februar 1443 i Kolozsvár (nå Cluj-Napoca i Romania) som andre sønn av János Hunyadi og Elisabet Szilágyi. Han hadde humanisten Johann Vitéz, biskop av Várad, som lærer. Mattias lærte seg tidig latin, tsjekkisk og tysk. Han talte ungarsk, polsk, italiensk, tysk, tsjekkisk og latin. Som barn fungerte han som tolk for sin far under internasjonale forhandlinger. Faren fungerte som regent for den mindreårige kong Ladislaus V av Ungarn.

Etter farens død besluttet den nå myndige kong Ladislaus seg for å bryte slekten Hunyadis makt. Mattias' eldre bror László ble halshugd, etter å ha blitt funnet skyldig i å konspirere mot kongen. Mattias selv ble kongens fange og ble ført til Praha, der han endte opp i Georg Podiebrads varetekt, Podiebrad behandlet ham som en venn og han ble gift med Georgs datter Katarina.

Etter kong Ladislaus Vs død ble Mattias valgt til ny konge i Ungarn, og slapp fri fra fangenskapet.

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Mattias I moderniserte den ungarske hæren med hjelp av leiesoldater og kjempet med framgang mot osmanske som truet hans rike. Han grunnla Den svarte hær, den eneste profesjonelle, stående hæren i datidens Europa. Den besto av 25 000 soldater, den største på sin tid. Mesteparten av soldatene var tsjekkere, böhmere, polakker og saksere. Han fikk orden på landets økonomi og sørget også for å redusere den ungarske høyadelens makt.

I tillegg grunnla han Bibliotheca Corviniana, en av de mest velutstyrte bibliotekene i sin tid. Den inneholdt datidens fremste verker om bl.a. juss, medisin, filosofi, geografi, arkitektur og historie. Etter Mattias' død brant osmanene ned biblioteket, og de verkene som overlevde ble spredd for vinden rundt om i Europa. I de siste årene har det ungarske nasjonalbiblioteket forsøkt å samle de resterende verkene.

Mattias grep i borgerkrigen i Böhmen på katolikkenes side mot husittene og ble i 1469 hyllet som konge av Böhmen av sine forbundsfeller. Han kontrollerte aldri det det egentlige Böhmen, bare Mähren, Schlesien og Lausitz. Han førte også krig mot den tysk-romerske keiseren Fredrik III og erobret fra ham på 1480-tallet deler av Niederösterreich og Steiermark, inkludert Wien som han erobret i 1485 og som deretter fungerte som hans hovedstad.

1486 forsøkte Mattias uten hell å bli valgt til tysk-romersk keiser, men isteden ble Fredriks sønn Maximilian I valgt.

Mattias døde på høyden av sin makt. Han var gift tre ganger: Først med Elisabeth av Celje, deretter med Katarina Podiebrad og tilslutt med Beatrix av Aragon, datter av Ferdinand I av Napoli, men hadde ingen barn i noen av ekteskapene. Han hadde en utenomekteskaplig sønn János Corvinus som gjorde krav på kronen uten hell. Han ble degradert til hertug.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]