Hopp til innhold

Mathilde Schjøtt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mathilde Schjøtt
Maleri av Fredrikke Schjøtt
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
FødtMathilde Dunker
19. feb. 1844[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død13. jan. 1926[2]Rediger på Wikidata (81 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, litteraturkritiker, biograf Rediger på Wikidata
EktefellePeter Olrog Schjøtt (1867ukjent)[3]
FarBernhard Dunker
BarnSofie Schjøtt
Mathilde Schjøtt
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening

Mathilde Schjøtt (1844–1926) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper. Hun fullførte datidens høyeste utdanning som var åpen for kvinner i Norge, lærereksamen («guvernanteeksamen») ved Nissens Pikeskole, og arbeidet selv som fransklærer ved skolen. I 1871 debuterte hun litterært med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, og hun markerte seg som en toneangivende liberal intellektuell. Hun var medstifter og medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening.

Hun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt.

En av hennes døtre var Mathilde Schjøtt (1876-1959), som etter embetseksamen i realfag ble Norges første kvinnelige embedsmann.[4]

Utdanning og yrke

[rediger | rediger kilde]

Hun gikk først på tanten Vilhelmine Ullmanns pikeskole og deretter på den berømte Nissens Pikeskole, og hadde flere opphold i København, samt fransk- og engelskstudier i Brussel i et års tid. Da hun kom hjem var hun fransklærer ved guvernanteklassen ved Nissens Pikeskole, der hun også selv tok avsluttende lærereksamen.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Hun debuterte med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, som hun utgav anonymt i 1871. Som pseudonym brukte hun «Quivis».

Kvinnesaksforkjemper

[rediger | rediger kilde]

Hun var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening, der hun var medlem av det første styret.[5] Hun betraktet seg selv som liberal, ikke radikal.[6]

I 1902 deltok hun i det nordiske kvinnesaksmøtet som ble arrangert i Kristiania fra 3. til 7. juli, som en av to delegater fra Kristianias «Læseforening for kvinder». Hun holdt også foredrag om Alexander Kielland på dette møtet.[7]

Det er grunn til å tro at hun påvirket sine døtre med sitt syn på kvinners rett til å ta del i samfunnslivet på lik linje med menn. Clara Holst skrev i 1907 om datteren Mathilde Schjøtt at «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»[8]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, 1871
  • Statsraadinden – Kristiania-interiør fra april 1884
  • Tilsidst novellette, 1887
  • Efter læsningen af «Bygmester Solness» en samtale 1893
  • Alexander Lange Kielland – Liv og Værker: et fem og tyve Aars Minde 1879-1904 1904
  • Ellisiv Steen: Mathilde Schjøtt. I Kvinner og bøker. Festskrift til Ellisiv Steen på hennes 70-års-dag 4. februar 1978

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, utgitt 14. januar 1926[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33. 
  5. ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
  6. ^ (no) «Mathilde Schjøtt» i Store norske leksikon
  7. ^ Program: Nordisk kvindesagsmøde Kristiania : 3die-7de juli 1902. Kristiania: Norsk Kvindesagsforening. 1902. 
  8. ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]