Master of Orion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Master of Orion
Master of Orion
Utvikler Simtex
Utgiver MicroProse
Distributør Wargaming.net
Produsent Jeff Johannigman
Designer Steve Barcia
Programmerer Maria Barcia, Steve Barcia, Ken Burd
Komponist David Govett
Serie Master of Orion
Plattform MS-DOS, Apple Macintosh
Utgivelse 6. September 1993
Sjanger Turbasert strategispill
Modus enspiller

Master of Orion (MoO eller MOO) er et 4X, turbasert strategispill fra 1993 produsert av MicroProse for MS-DOS og Mac OS.[1]

Spillet er utgangspunkt for begrepet 4X «eXplore, eXpand, eXploit, and eXterminate», eller «Utforske, Utvide, Utnytte og Utrydde». Begrepet ble først brukt av anmelder Alan Emrich i en anmeldelse av Master og Orion 1993 i Computer Gaming World [2] som gav spillet «karakter» XXXX som et ordspill over XXX som angir grov pornografi.

Master of Orion er det første spillet i en serie av tre, og et nytt Masters of Orion, Conquer the stars kom som early access 28. februar 2016.[3] Spillet kom også i brettspillutgave i 2016.[4]

Spilleren skal gjøre en av ti raser til den dominerende gjennom forskning, utforskning, kolonisering, diplomati og erobring.

Spillet[rediger | rediger kilde]

Spillet lager et tilfeldig kart ved oppstarten av hvert spill. Spilleren kan velge størrelse på galaksen og antallet motstandere.[5] Spilleren begynner med en planet, ett koloni-skip og to speider-skip til utforskning.

De ti rasene i spillet har forskjellige spesialiteter, og mens mennesker har en fordel innen handel og diplomati, er Bulrathi best i nærkamp, mens Silicoids kan ignorere forurensning og kolonisere ugjestmilde planeter - men befolkningen vokser sakte.[6] Planeten «Orion» er spesiell og gir en stor bonus til forskningen, men planeten voktes av et mektig krigsskip. Planetene kommer i forskjellig typer, og noen kan koloniseres kun om man har spesiell teknologi. Koloniserte planeter kan forbedres via forskjellige typer terraforming.

Man vinner ved å erobre hele galaksen, eller gjennom en fredelig avstemning om enhet.

Spilleren kan velge å prioritere mellom skipsbygging, forsvar, fabrikkbygging, livsvilkår og forskning.[7] Vedlikehold av flåten og spionoppdrag trekkes fra planetens totalproduksjon.

Skipstyper i Master of Orion.

Romskip kan reise til solsystemer innen rekkevidde, og kamp skjer alltid i bane rundt en planet, og ikke ute i rommet.[8] Kamper kan styres manuelt eller automatisk.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Spillet har seks uavhengige teknologi-trær, «Computers», «Construction», «Force Fields», «Planetary Science», «Vehicle Propulsion», og «Weapons». Forbedret teknologi gir mindre komponenter og bedre skip. Små skip er vanskeligere å treffe, mens store skip tåler mer og har flere komponenter.

Diplomati[rediger | rediger kilde]

Master of Orion lar en gi gaver i form av penger eller teknologi, handelsavtaler som øker produktiviteten, fredsavtaler, eller militære allianser. Spillere kan også true, gå til krig, eller inngå våpenhviler. Hver rase husker de andres handlinger og vil nødig inngå nye avtaler med andre som nylig har brutt avtaler tidligere.[9] Fiendtlige handlinger gir ikke nødvendigvis krig, men invasjoner eller andre massive provokasjoner vil føre til det.

Hver rase har egne personligheter og mål som styrer deres valg, men disse endres fra spill til spill.

Kolonier kan angripes fra rommet, eller invaderes på bakken. Invasjoner er kostbare, men overlevende utgjør den nye befolkningen på planeten.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Master of Orion er en oppgradert versjon av MicroProses Star Lords som ble presentert for MicroProse tidligere samme år. Simtex demonstrerte Star Lords for MicroProse, og journalisten Alan Emric så på spillet og sammen med Tom Hughes lanserte de en rekke forslag til forbedringer til spillets hoveddesigner Steve Barcia.[10] Star Lords ble ikke komersielt utgitt, men da Emeric skrev sin anmeldelse før utvilsen av Master of Orion roste han spillet og gav navn til 4x-sjangeren.

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Emeric, som ikke lenger var helt uavhengig, skrev at spillet var det beste galaktisk-erobringsspillet man kunne få, og sammenlignet det senere med MicroProses tidligere suksess Civilization. Bladet Computer Gaming World skrev at spillet var «en opplagt kandidat til årets spill og bevis A i mange skillsmissesaker».[11]

I ettertid er MoO, og oppfølgeren Master of Orion 2 blitt standarden som alle andre spill måles mot.[12]

I 1996 ble spillet rangert av Computer Gaming World som det 33. beste spillet noen gang.[13] Det er med i GameSpys Hall of Fame (2001) og GameSpots liste over historiens beste spill.

I ettertid[rediger | rediger kilde]

Spillet har fått to oppfølgere, Master of Orion II: Battle at Antares og Master of Orion III. Master of Orion: Conquer the Stars kom som early access 28. februar 2016.

I 1997 kom Civilization II med et scenario Master of Orion «Jr.». I 2011 kom klonen Starbase Orion til iPhone.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]