Mary Mallon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mary Mallon
Mary Mallon (Typhoid Mary).jpg
Født23. sep. 1869[1]Rediger på Wikidata
CookstownRediger på Wikidata
Død11. nov. 1938[1]Rediger på Wikidata (69 år)
North Brother IslandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KokkRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, USARediger på Wikidata
Gravlagt Saint Raymond's Cemetery, BronxRediger på Wikidata

Mary Mallon i en avis i 1909.

Mary Mallon (født 23. september 1869 i Cookstown i County Tyrone i Irland, død 11. november 1938 på North Brother Island i New York[2]) også kalt Typhoid Mary[3]), var den første person i USA som er blitt identifisert som symptomfri smittebærer av tyfoidfeber.[4] Under sin tid som kokke smittet hun 53 mennesker, hvorav tre døde. At hun ble oppdaget og så kjent tilskrives dels hennes iherdige benektelse av å ha spredt smitten, dels at hun nektet å slutte å arbeide som kokke. Hun ble tvangssatt i karantene to ganger av helsemyndighetene og hun døde under den andre karantenetiden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kokke i New York[rediger | rediger kilde]

Mary Mallon emigrerte alene fra Irland til USA i 1883 og arbeidet som kokke i New York-området fra 1900 til 1907. I den perioden smittet hun 22 mennesker med tyfoidfeber, hvorav én døde. Hun hadde arbeidet i et hus i Mamaroneck i Westchester County i mindre enn to uker da de derboende fikk tyfoidfeber. Hun flyttet til Manhattan i 1901 da medlemmer av den familien fikk feber og diaré, og hushjelpen døde. Hun begynte så å arbeide for en advokat, til syv av åtte familiemedlemmer fikk tyfoidfeber.

Mary Mallon tilbragte måneder med å hjelpe de mennesker hun hadde smittet, men hennes innsats spredte smitten ytterligere i hjemmet. I 1904 ble hun ansatt på Long Island og innen to uker var seks av elleve familiemedlemmer bragt til sykehus på grunn av tyfoidfeber. Hun skriftet atter arbeidsplass og ytterligere tre hushold ble smittet. Smitten ble ofte overført via hennes egen dessert som var ferskener med is.

Utredning[rediger | rediger kilde]

Sanitetsarbeideren George Soper ble engasjert av eieren til ett av de hus der Mary hadde arbeidet, for å utrede tyfoidfeberutbuddet. Etter en nøye utredning identifiserte han Mary som sannsynlig smittebærer av sykdommen.[2]

Da George Soper meddelte Mary Mallon at hun formodentlig spredte tyfoidfeber, nektet hun plent å avgi urin- og avføringsprøver. Soper gav seg på det, men publiserte den 15. juni 1907 sine iakttagelser i Journal of the American Medical Association.[2] Ved sin neste kontakt med Mallon hadde han tatt med seg en doktor, men ble igjen avvist. Mallons benektelse av at hun var smittebærer var basert på en diagnose av en anerkjent kjemiker som hadde funnet at hun ikke bar på smitten. Under de testene var hun smittefri. Da Soper første gang sa til henne at hun var smittebærer, var kunnskapen om at noen kunne spre smitten, og samtidig være frisk, ikke kjent. Da han senere traff henne på et sykehus sa han at han aktet å skrivw en bok om henne og gi henne alle inntekter. Hun låste seg da inne i et baderom til han hadde forlatt sykehuset.

Mary Mallon (i forgrunnen) på et sykehus under sin første karantenetid.

Karantene[rediger | rediger kilde]

New Yorks helsemyndigheter sendte legen Sara Josephine Baker for å snakke med Mary, som nå var overbevist om at hun var forfulgt av loven trass i at hun ikke hadde gjort noe galt.[5]

Noan dager senere kom Baker igjen til Mallons arbeidsplass med flere politifolk som arresterte henne. En inspektør fra helsemyndigheten undersøkte henne og fant at hun bar på smitten. Hun ble isolert i tre år på et sykehus på North Brother Island, og ble utskrevet på forutsetning at hun aldri mer skulle arbeide med mat.

Hun tok dq pseudonymet «Mary Brown» og gikk tilbake til matlagingen. I 1915 smittet hun 25 personer mens hun arbeidet som kokke på Sloansykehuset i New York. To av dem døde. Helsemyndighetene satte henne igjen i karantene for resten av livet.[2] Hun ble en celebritet og ble intervjuet av journalister som ble forbudt å en gang ta i mot et glass vann fra henne. Senere i livet fikk hun lov til å arbeide som tekniker i øyas laboratorium.

Død[rediger | rediger kilde]

Mary Mallon døde i 1938 av lungebetennelse. Seks år tidligere hadde et slag lammet henne.[6] Obduksjonen viste at hun hadde tyfoidfeberbakterier, sannsynligvis i galleblæren..[7]

Hennes kropp ble kremert på den katolske Saint Raymonds kirkegård i Bronx.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anthony Bourdain: Typhoid Mary: An Urban Historical. Bloomsbury Publishing, New York 2001, ISBN 1-58234-133-8.
  • Janet Brooks: The Sad and Tragic Life of Typhoid Mary. I: CMAJ: Canadian Medical Association Journal 154, Nr. 6 (1996), S. 915 f., PMC 1487781
  • Donald Emmeluth: Typhoid Fever. Chelsea House, 2004, ISBN 0-7910-7464-1, S. 10–13.
  • Judith Walzer Leavitt: Typhoid Mary : Captive to the Public's Health. Beacon Press, Boston 1996, ISBN 0-8070-2102-4.
  • Filio Marineli, Gregory Tsoucalas, Marianna Karamanou, George Androutsos: Mary Mallon (1869-1938) and the history of typhoid fever. I: Annals of Gastroenteroly 26, Nr. 2 (2013), S. 132–134. PMC 3959940
  • George A. Soper: The work of a chronic typhoid germ distributor. I: Journal of the American Medical Association 48, Nr. 24 (1907), doi:10.1001/jama.1907.25220500025002d, S. 2019–2022.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 2166, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Newsday.com - Dinner With Typhoid Mary, av Ridgely Ochs, lest 12. august 2008
  3. ^ "Mary Mallon (1869–1938) and the history of typhoid fever". NCBINIH (2013). Lest 11 april 2021.
  4. ^ "10 Things You May Not Know About 'Typhoid Mary'" History.com 27. mars 2015. Lest 11. april 2021.
  5. ^ http://history1900s.about.com/library/weekly/aa062900b.htm
  6. ^ http://history1900s.about.com/od/1900s/a/typhoidmary_3.htm
  7. ^ «User account». Besøkt 18. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Mary Mallon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata