Martinus Høgåsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Martinus Høgåsen
Født2. august 1900
Død1. november 1964 (64 år)
Beskjeftigelse Ordfører, lærer, forfatter
Parti Arbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Ola Martinus Høgåsen, oftest omtalt som O.M. Høgåsen eller bare Martinus Høgåsen (født i Grue 2. august 1900, død 1. november 1964 i Vågå) var skolelærer, forfatter, redaktør, arbeiderpartipolitiker (ordfører i Vågå i 5 år), folkeminnesamler og lokalhistoriker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

SitatI ung alder vart han interessert i politikk. Dei kåra han voks opp i forma det politiske synet hans. Som faren vart han radikalar og sosialist. Etter konfirmasjonen vart han med far sin på skogsarbeid. Dette likte han godt, men trongen etter bokleg lærdom var stor. Han fekk ordna med eit lån, og så gjekk han den 2-årige lærarskulen i Oslo. I 1921 var han ferdig utdanna lærar, og fekk seg lærarpost i Skåbu.Sitat
– Ola Høgåsen[1]

Han var født i små kår på Finnskogen som sønn av en skogsarbeider. Han var av skogfinsk og svensk avstamming, og for å understreke dette kunne han også kalle seg Mattio Reisanen.

Etter å ha prøvd seg som skogsarbeider, kom han inn på lærerskole i Kristiania og tok eksamen i 1921. Samme året fekk han lærerpost i Skåbu, Nord-Fron. Der kom han til å bli i 10 år. I 1931 flyttet han over til Kjørum skole i Kvam i Nord-Fron. Fra 1939 var han lærer og kirkesanger i Vågå.

Høgåsen er et eksempel på en type skolelærer som ikke var så sjeldne i første halvparten av 1900-tallet. Lønna var god nok til å ha hjemmeværende hustru som tok seg av barn og hjem, dermed ble det mulig for læreren å engasjere seg i organisasjoner, kulturarbeid og lokalpolitikk. Han ga ut barnebøker og diktsamlinger, og i tillegg skrev han stadig avisartikler, dikt, prologer og foredrag. Han skal ha skrevet 4 000 artikler i partipressen.[1] Han sto bak den nynorske versjonen av Internasjonalen, der han også fikk plassert målsaka i klassekampen[2]. Oversettelsen ble publisert i diktsamlingen hans Kolbein sterke og andre kvæde i 1929.

Kulturarbeid[rediger | rediger kilde]

Allerede mens han var i Nord-Fron startet han med å samle folkeminne og dette stoffet publiserte han i Årbok for Gudbrandsdalen. Han samlet også folkemusikk, og drev slektsgransking både i Nord-Fron og i Vågå. Han tok omkring 1960 initiativet til Bygdebok for Vågå og Sel.[3]

Våren 1940 organiserte han frivilligvern i Ottadalen etter oppfordring av den norske overkommandoen på Otta. Han ble avsatt som lærer av nazistene i 1941 og ble arrestert for illegalt arbeid to ganger. I 1942 ble han utvist fra Vågå og måtte holde seg i andre bygder så lenge krigen varte, bare med enkelte nattefrierferder hjem til kona og barna.

Formann og drivende kraft i Gudbrandsdal Gymnaslag, der han fikk 13 kommuner til å gå sammen om å etablere Gudbrandsdal Landsgymnas på Vinstra. Dette startet i 1946 og var hjertebarnet hans; han var lenge medlem av forstanderskapet for gymnaset.

Formann i Oppland lærarlag i et år og formann i Gudbrandsdalen Lærarmållag i 6 år, medlem av landstyret for Arbeidernes Avholdslag, styret i Noregs lærarmållag og styret i Noregs Mållag 1940-53, de tre siste årene som nestformann [4]. Som nynorskforkjemper skrev han flere pamfletter om skolemål: Skulemålet i Gudbrandsdalen (1938), Skulemålet i Hålogaland (1955) og Fram i dagen, Trøndelagen (1956). [5]

Han var formann av Dølaringen og redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen i 20 år fra 1945. Den siste årgangen redigerte han fra dødsleiet.

Offentlige verv[rediger | rediger kilde]

I Nord-Fron var han medlem av kommunestyret i 13 år, varaordfører i 6 år og formann i skulestyret i 7 år.

Han var videre også sekretær i bureisningslaget, formann i Fron fjellstyre, formann i Jotunheimen ungdomslag, formann i Skåbu Arbeidarlag, formann i Nord-Fron Arbeidarparti, formann i Sjoa Småbrukarlag og i Nord-Fron småbrukarlag, formann i Kvam Arbeidarfråhaldslag, formann i plan og tiltaksnemnda og i Trygdenemnda.

I Vågå var han medlem av kommunestyret i 15 år og ordfører 1945-51. Han var dessuten skoleinspektør og formann i Vågå lærarlag.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

SitatHøgåsen hadde rike evner i mange leier, og med viljestyrken som disiplinerte arbeidsevna, gjorde han ein livsinnsats så stor og mangesidig at det er fantastisk. Han var fylt av viljen til å tene og gagne land og folk, og han hadde overskotet til å inspirerere og sette mot i andreSitat
Håvard Skirbekk, Årbok for Glåmdalen 1966
SitatPå slutten sa han om seg sjøv: «Eg har støtt hatt mange interesser, og eg har spreidd meg på for mange felt. Men så har vel òg livet blitt rikare på denne måten, får eg tru»Sitat
– Ola Høgåsen[1]
  • Vårbekk vaknar, dikt 1923
  • Kolbein sterke og andre kvæde, dikt 1929
  • Mat for Mons 1939. Han ble tildelt Melsom-prisen for denne barneboka
  • Mannen i månen 1942
  • Håkå i Haug og andre barneeventyr 1943
  • Breste bogeskyttar og andre eventyr 1948
  • Syng med oss [1953] (redaktør)
  • Pelle Ping-Pang og andre eventyr 1955
  • «Foraktet av de store, men elsket av de små» 1961
  • Skrinet med det rare i, barnedikt 1964 og 1999

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Ola Høgåsen. Biografisk forord i nyutgaven av Skrinet med det rare i, 1999
  2. ^ nkpmn.org Internasjonalen
  3. ^ selhistorie.no Ti års forfatterskap fullført
  4. ^ Ottar Grepstad. Viljen til språk, ei nynorsk kulturhistorie. Samlaget, 2006. ISBN 978-82-521-6654-5
  5. ^ Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
Litteratur
  • Ole Arnfinn Torgersrud, «Ola Martinus Høgåsen», i Årbok for Gudbrandsdalen 1965, s. 7 – 26
  • Turid Kleiva, «Martinus Høgåsen», i Årbok for Gudbrandsdalen 2012
  • Turid Kleiva, «Martinus Høgåsen, ein aktivist for si tid», i Syn og segn nr 1, 2012