Mario Schierano
| Mario Schierano | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. okt. 1915 Sanremo | ||
| Død | 28. okt. 1990 (75 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1938–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1990) Kongedømmet Italia (1915–1946) | ||
Mario Schierano (født 26. oktober 1915 i Sanremo i provinsen Imperia i Italia; død 28. oktober 1990 i Roma) var en katolsk geistlig og militærerkebiskop av Italia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Mario Schierano ble presteviet for erkebispedømmet Torino den 29. juni 1938 av kardinal og erkebiskop Maurilio Fossati.
I 1940 ble han innkalt til militæret og gjort til feltprest for Cacciatori delle Alpi på vestfronten. Han ble senere tildelt Siena artilleriregiment, utplassert først på den greske fronten og deretter på Kreta. Etter våpenhvilen ble han tatt til fange av tyskerne, men klarte å rømme under bombingen og senkingen av SINFRA-skipet som ble truffet av allierte bomber, forble i vannet med andre overlevende i over 14 timer. Skipet ville ellers ha ført ham, og tusenvis av andre soldater, til konsentrasjonsleirer. Etter å på nytt ha falt i hendene på den tyske hære overbeviste han sine voktere om å la ham forbli sammen med de italienske soldater som var internert på Kreta. For det mot han viste i løpet av månedene av fengsel, anbefalte sjefen for den tyske leiren at han skulle tildele ham det tyske Verdienstkreuz; dette ble imidlertid ikke innvilget.
Kong Umberto II tildelte ham Gran Croce dei Santi Maurizio e Lazzaro for hans lojaliteten til hjemlandet og for rettskaffenhet og koherens i hans tjeneste som ordinær militærperson, så vel som for det store vennskap som hadde bundet ham til suverenen og kongefamilie i mange år.
Ved krigsslutt ble han repatriert, og han gjenopptok sine studier. Han tok da utdannelse ved Det pavelige diplomatakademi. Mellom 1950 og 1960 reiste han verden rundt med viktige oppdrag på vegne av Statssekretariatet, fremfor alt som for midlertidig charge d'affaires ved nuntiaturet i Egypt og deretter ved nuntiaturet i Frankrike.
Etter at han kom tilbake fra utlandet hadde han en rekke stillinger i den romerske kurie.
Militærerkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 28. august 1971 utnevnte pave Paul VI ham til titulærerkebiskop av Achrida og militærerkebiskop av Italia. Prefekten for Bispekongregasjonen, kardinal Carlo Confalonieri, bispeviet ham den 9. oktober samme år; medkonsekratorer var substitutt i Statssekretariatet, erkebiskop Giovanni Benelli, og kurieerkebiskop Antonio Maria Travia.
Han ble den første og fortsatt eneste (2023) militærbiskop i Italia som skrev en bønn for medlemmer av en militær spesialenhet: «Fjellartilleristens bønn», resitert for første gang under den nasjonale samling av alpine tropper som ble holdt i Torino 14. og 15. mai 1977.
- «Su le nude rocce, sui perenni ghiacciai, su ogni balza delle Alpi ove la provvidenza ci ha posto a baluardo fedele delle nostre contrade, noi, purificati dal dovere pericolosamente compiuto, eleviamo l'animo a Te, o Signore, che proteggi le nostre mamme, le nostre spose, i nostri figli e fratelli lontani, e ci aiuti ad essere degni delle glorie dei nostri avi. Dio onnipotente, che governi tutti gli elementi, salva noi, armati come siamo di fede e di amore. Salvaci dal gelo implacabile, dai vortici della tormenta, dall'impeto della valanga, fa che il nostro piede posi sicuro sulle creste vertiginose, su le diritte pareti, oltre i crepacci insidiosi, rendi forti le nostre armi contro chiunque minacci la nostra Patria, la nostra Bandiera, la nostra millenaria civiltà cristiana. E Tu, Madre di Dio, candida più della neve, Tu che hai conosciuto e raccolto ogni sofferenza e ogni sacrificio di tutti gli Alpini caduti, tu che conosci e raccogli ogni anelito e ogni speranza di tutti gli Alpini vivi ed in armi. Tu benedici e sorridi ai nostri Battaglioni e ai nostri Gruppi. Così sia.»
Den 27. oktober 1981 innvilget pave Johannes Paul II erkebiskop Mario Schieranos anmodning om å få tre tilbake.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Kardinal Carlo Confalonieri (1893-1986) *1941
- Erkebiskop Mario Schierano (1915-1990) *1971[1]