Marie Arentz
| Marie Arentz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mai 1919 Skaun | ||
| Død | 26. apr. 1945 (25 år) Trondheim hengning, trekking og kvartering | ||
| Beskjeftigelse | Spion | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Marie Kristiane Arentz, også kjent som «Mai» (1919–1945), var medlem av Sonderabteilung Lola, kjent som «Rinnanbanden», fra mai 1942 til våren 1943. Hun opererte som agent og kurer, og ble sendt ut på agentoppdrag. Etter hvert som hennes motvilje mot arbeidet vokste, valgte hun å verve seg som frontsøster for det tyske Røde Kors for å unngå videre deltakelse. Som følge av dette, ble hun mishandlet og drept av Rinnanbanden i Jonsvannsveien 46 den 26. april 1945, mens hun forsøkte å flykte til Sverige sammen med Bjørn Bjørnebo.[1][2]
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Arentz ble født i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, Norge. Hun var den nest yngste av seks søsken, født inn i en familie av godseier Marcus Arentz og Ragna Gudrun Harang. Oppveksten hennes var preget av et trygt miljø på gården Sim i Børsa, nær innsjøen Laugen.[3]
Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]
Etter å ha sluttet seg til Nasjonal Samling den 24. oktober 1940, ble Marie Kristiane Arentz en del av den nasjonalsosialistiske bevegelsen som hadde fått fotfeste i Norge under andre verdenskrig. Inspirert av ideologien til partiet og den politiske atmosfæren på den tiden, engasjerte hun seg aktivt i partiets arbeid. Arentz tilbrakte syv måneder ved partiets fylkeskontor i Steinkjer, hvor hun arbeidet tett med andre medlemmer, inkludert Ragnhild Strøm.[2][3]
Rinnanbanden[rediger | rediger kilde]
I mai 1942 ble Marie Kristiane Arentz og Ragnhild Strøm rekruttert av Henry Rinnan til å delta i Sonderabteilung Lola, kjent som «Rinnanbanden». Gruppen opererte som en spionasje- og motstandsgruppe under den tyske okkupasjonen av Norge. Deres oppdrag inkluderte å infiltrere Nordsjøfarten og etablere kontakter med personer tilknyttet Hjemmefronten i Nord-Norge. Som medlemmer av Rinnanbanden utførte de farlige og hemmelige oppdrag, samlet informasjon og rapporterte til Rinnan og hans overordnede. Arentz' involvering i gruppen skulle senere ha betydelige konsekvenser for hennes skjebne, og hun begynte å føle motvilje mot sitt arbeid under Rinnans ledelse.[1]
Henrettelsen[rediger | rediger kilde]
Mot slutten av 1943, etter å ha opplevd et økende ubehag med sitt arbeid i Rinnanbanden, valgte Arentz å forlate gruppen ved å verve seg som frontsøster i det tyske Røde Kors. Etter å ha tjenestegjort på Østfronten, vendte hun tilbake til Trondheim sommeren 1944, hvor hun innledet et forhold til den tidligere Abwehr-agenten Bjørn Bjørnebo.[3]
I april 1945 forsøkte Arentz og Bjørnebo å rømme til Sverige, men de ble lurt av en motstandsgruppe kontrollert av Rinnan, som førte dem til deres skjebnesvangre møtepunkt i Jonsvannsveien 46. Hvor de ble mishandlet og drept av medlemmer av Rinnanbanden.[1][3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Grøneng, Klaus (1995). En blodig dokumentasjon fra oppgjøret med Rinnanbanden. Midt Norge forlag. ISBN 8277970013.
- ^ a b Lind, Idar (2012). Kvinnene i Rinnanbanden. Samlaget. ISBN 9788252182347.
- ^ a b c d «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 7. april 2024.