Marianne Hultman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marianne Hultman
Født1970[1]Rediger på Wikidata
Eriksfält Malmöhus
BeskjeftigelseKurator, kunsthistoriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige

Marianne Elisabet Hultman (født 1970[trenger referanse] i Eriksfält Malmöhus) er en svensk kunsthistoriker, kurator og skribent. Hun er siden 2022 direktør for Nordnorsk kunstnersenter og Lofoten internasjonale kunstfestival - LIAF i Lofoten.[2][3][4]

Hultman var direktør (kunstnerisk og administrativ leder) for Oslo Kunstforening 2007-2022.[5][6][7][8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marianne Hultman studerte ved Stockholms universitet fra 1989 og ved Göteborgs universitet fra 1992.

Virke[rediger | rediger kilde]

Som kurator[rediger | rediger kilde]

I 2004 var Marianne Hultman kurator for den første utstillingen om Experiments in Art and Technology (E.A.T). Utstillingen «Teknologi for livet; Om Experiments in Art and Technology» ble vist på Norrköpings kunstmuseum.[9][10] I 2008 og 2009 var Hultman en del av et samarbeidsprosjekt med mål om å etablere nettverk med afrikanske land. Fem norske kuratorer samarbeidet med fem kuratorer basert i et afrikansk land for å produsere utstillinger for Oslo.[11][12]

Gruppeutstillingen «Nordic Delights», som i 2016 ble vist i Norge, Danmark, Sverige og Finland, hadde kuratorene var Hultman, Kristine Kern og Anne-Kaisa Rastenberger.[13]

I 2018 kuraterte Hultman og Ýrr Jónasdóttir med Birta Guðjónsdóttir utstillingen «Beirut, Beyrut, Beyrouth, Beyrout», och ble vist i Oslo, Ystad och Reykjavik.[14] Mellom 2008 og 2022 var hun jurymedlem og kurator for Sparebankstiftelsen DNBs stipend- og stipendutstilling i Oslo.[15]

Fra 2017 samarbeidet Hultman med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Ultima Oslo samtidsmusikkfestival, Dansens Hus, Ekebergparken og Biologisk-dynamisk Forening, om verker og arrangementer. Sentralt i dette var utstillingen «Letters Sent from Heaven» ved Oslo Kunstforening med den japanske fysikeren Ukichiro Nakayas fotografier av snøkrystaller og elektrostatiske utladninger.[16][17][18]

I 2021 kuraterte Marianne Hultman og Helena Scragg «Noa Eshkol: Rules, Theory & Passion», en retrospektiv utstillingen med verker av Noa Eshkol. Utstillingen ble vist på Oslo Kunstforening og Norrköping Kunstmuseum.[19][20]

Hultman var utstillingsintendant ved Norrköping Kunstmuseum 2002-2007.[5]

Vest-Afrika[rediger | rediger kilde]

I 2015 tok Marianne Hultman initiativ til et samarbeid og utveksling mellom Oslo Kunstforening, Lilith Performance Studio i Malmö og Center for Contemporary Art, Lagos, Nigeria. “WATA don PASS; Looking West" var en utveksling mellom Norden og Vest-Afrika med fokus på performance. En gruppe kunstnere fra Norden reiste til Lagos for en workshop med kunstnere fra Vest-Afrika.[21] Samme år gjennomførte de fire vestafrikanske kunstnerne vær sin monumentale performance i Lilith Performance Studio. Hultman arrangerte i tillegg et seminar på Moderna Museet i Malmö med norske, svenske og vestafrikanske forskere, kuratorer og kunstnere. Formålet med "WATA don PASS; Looking West' skulle starte en dialog om performancekunst, et relativt nytt fenomen i Vest-Afrika på den tiden, og ta temperaturen på den postkoloniale diskusjonen i Sverige og Norge.[22][23]

I 2018 var Hultman en av fem gjestekuratorer for Dak'Art i Senegal.[24][25]

Foreningsarbeid[rediger | rediger kilde]

Hultman var en av initiativtakerne til Föreningen organiserade curatorer i Sverige (FOCS) i 2005 og var en del av dets første styre.[26]

Hultman var en av initiativtakerne til Kunsthallene i Norge, der hun var styreleder 2016-2018.[27] Hun tok mellom 2015 og 2018 initiativ til et skandinavisk nettverk der Kunsthallene i Norge, Foreningen af Kunsthaller i Danmark og Klister i Sverige inngikk, hvilket resulterte i en omfattende skandinavisk rapport og symposiet «Agencies of Art» avholdt i Oslo og der mer enn 40 samtidskunstinstitusjoner og andre profesjonelle fra Norden deltok.[28]

I 2016 ble Hultman medlem av et råd ledet av det franske nasjonale nettverket av samtidskunstgallerier d.c.a., Association française de développement des centres d'art contemporain, med mål om å etablere et europeisk nettverk for små og mellomstore samtidskunstinstitusjoner.[29]

Hultman sitter i styret for Kunstsentrene i Norge (KiN) fra 2023.[30]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Marianne Hultman, Lizzie Oved Scheja, Helena Persson, Helena Scragg: Noa Eshkol, Rules Theory & Passion, Judisk kultur i Sverige, Stockholm 2022 (SV och EN)[31]
  • Marianne Hultman, Jonatan Habib Engqvist: Letters Sent from Heaven – Frozen and Vaporized Water: Ukichiro Nakaya and Fujiko Nakaya's Science and Art, OK BOOK, Oslo 2022 (EN)[32]
  • Marianne Hultman (red): Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2008-2021, OK BOOK, Oslo 2022[33]
  • Marianne Hultman: Eline McGeorge - As Spaces Fold, Companions Meet, OK BOOK, Oslo 2020 (NO, EN)[34]
  • Marianne Hultman: Gavin Jantjes - The Exogenic Series (Aqua), OK BOOK, Oslo 2018 (NO, EN)[35]
  • Marianne Hultman: The Blue Hour, L'heure Rouge; Contours, Dak'Art 13, Dakar 2018[36]
  • Marianne Hultman, Bisi Silva, Daniella van Dijk-Wennberg: Maputo, A Tale of One City, Oslo Kunstforening, Oslo 2009[37]
  • Marianne Hultman m.fl: Teknologi för livet: Om Experiments in Art and Technology, Schultz Förlag AB, Stockholm 2004[38]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Virtual International Authority File, oppført som Hultman, Marianne, 1970-, besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rokkan, Mari (15. mai 2022). «(+) Marianne er ny leder: – Jeg håper det i framtiden blir like selvfølgelig å besøke en kunsthall som et kjøpesenter». Lofotposten (norsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  3. ^ Redaksjonen, Kunstavisen. «Marianne Hultman ny daglig leder av Nordnorsk Kunstnersenter». kunstavisen.no. Besøkt 26. desember 2023. 
  4. ^ «Ny daglig leder ved Nordnorsk kunstnersenter». NNKS. Besøkt 26. desember 2023. 
  5. ^ a b «Fortellere i fredet hus». Dagsavisen (norsk). 21. mars 2007. Besøkt 14. oktober 2023. 
  6. ^ Andreassen, Rune N. (22. september 2015). «Disse vil lede Nordnorsk Kunstmuseum». NRK. Besøkt 26. desember 2023. 
  7. ^ Stenberg, Inger Johanne (13. mars 2014). «13 vil bli kunstdirektør». NRK. Besøkt 26. desember 2023. 
  8. ^ Redaksjonen, Kunstavisen. «Marianne Hultman ny daglig leder av Nordnorsk Kunstnersenter». kunstavisen.no. Besøkt 26. desember 2023. 
  9. ^ «E.A.T. Exhibitions». Mysite (engelsk). Besøkt 15. oktober 2023. 
  10. ^ «Omkonst - Teknologi för livet, EAT». www.omkonst.com. Besøkt 14. oktober 2023. 
  11. ^ Hultman, Marianne; Silva, Bisi; van Dijk-Wennberg, Daniella (2018). «Maputo, A Tale of One City» (PDF). ASAI Third Text Africa (engelsk). 5: 122–131. ISSN 2409-4595 – via ASAI. «Africa tends to be considered as one country instead of a continent consisting of over fifty countries, an approach in which so much gets lost» 
  12. ^ «ASAI» (engelsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  13. ^ ««Nordic Delights» – et innlegg i innvandringsdebatten». Dagsavisen (norsk). 3. mai 2016. Besøkt 14. oktober 2023. 
  14. ^ «Ødeleggelse og gjenoppbygging». Kunstkritikk. 3. april 2018. Besøkt 14. oktober 2023. 
  15. ^ Rød, Arve; Bjørnsen, Anders (2022). Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2008-2021. Oslo: OK BOOK. ISBN 9788275310123. 
  16. ^ Stoltenberg, Hanna (7. september 2017). «Installerer tåkeskulpturer i Oslo (+)». www.dn.no (norsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  17. ^ «Fujiko Nakaya - Announcements - e-flux». www.e-flux.com (engelsk). Besøkt 15. oktober 2023. 
  18. ^ «Fujiko Nakaya: Pathfinder #18700 Oslo – Blindern - Announcements - e-flux». www.e-flux.com (engelsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  19. ^ «Judisk Kultur». judiskkultur.se. Besøkt 14. oktober 2023. 
  20. ^ Olsson, Thomas (13. mai 2022). «Rörelsen levandegör formsäkra textilcollage». Svenska Dagbladet (svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 14. oktober 2023. 
  21. ^ «WATA don PASS: Looking West». Contemporary And (tysk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  22. ^ Sandström, Frida (21. mai 2015). «Väntan realiserar verken». Kunstkritikk (svensk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  23. ^ «WATA don PASS; Looking West». Moderna Museet i Malmö (svensk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  24. ^ «DAK'ART 2018». Contemporary And (tysk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  25. ^ «Things to do at the 2018 Dak'Art Biennale». The Sole Adventurer (engelsk). 3. mai 2018. Besøkt 14. oktober 2023. 
  26. ^ Sona Stepanyan (2023). «A Study on Personal Firsthand Lived Experiences in Self-organizing in Curating Profession Around 2000-2020s in Sweden. The Phenomenon of the Swedish Curators’ Association» (PDF). Stockholms universitet. Besøkt 15. oktober 2023. «FOCS's first Board of Directors consisted of its initiators – chairman Stella D'Ailly, employed at that time at Mossutställningar; Power Ekroth, an independent curator; Marianne Hultman, back then a curator at Norrköping Art Museum; and Veronica Wiman, an independent curator.» 
  27. ^ Redaksjonen, Kunstavisen. «Marianne Hultman ny daglig leder av Nordnorsk Kunstnersenter». kunstavisen.no. Besøkt 14. oktober 2023. 
  28. ^ «The Agency of Art - Kunsthallene i Norge». The Agency of Art - Kunsthallene i Norge. Besøkt 14. oktober 2023. 
  29. ^ «European Art Assembly». www.europeanartassembly.org (engelsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  30. ^ «Nytt styre». Besøkt 15. oktober 2023. 
  31. ^ Hultman, Marianne; Scragg, Helena; Oved Scheja, Lizzie; Persson, Helena; Arrhenius, Sara; Larsson, Camilla (2022). Noa Eshkol, Rules Theory & Passion (svenska and engelska). Stockholm: Judisk kultur i Sverige. ISBN 978-91-987900-0-9. 
  32. ^ Hultman, Marianne; Habib Engqvist, Jonatan, red. (2022). Letters Sent from Heaven – Frozen and Vaporized Water: Ukichiro Nakaya and Fujiko Nakaya's Science and Art. Oslo: OK BOOK. ISBN 9788275310116. 
  33. ^ Rød, Arve (2022). Hultman, Marianne, red. Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2008-2021. Oslo: OK BOOK. ISBN 9788275310123. 
  34. ^ Hultman, Marianne (2020). Eline McGeorge - As Spaces Fold, Companions Meet. Oslo: OK BOOK. ISBN 978-82-7531-010-9. 
  35. ^ Hultman, Marianne, red. (2018). Gavin Jantjes - The Exogenic Series (Aqua). Oslo: OK BOOK. ISBN 978-82-7531-003-1. 
  36. ^ Hultman, Marianne (2018). Njami, Simon, red. L'heure Rouge; Contours. Dakar: Secrétariat général de la Biennale de l'Art africain contemporain. 
  37. ^ Hultman, Marianne; Silva, Bisi; van Dijk-Wennberg, Daniella (2009). Maputo, A Tale of One City. Oslo: Oslo Kunstforening, Oslo Museum. ISBN 8291467234. 
  38. ^ Klüver, Billy (2004). Schultz Lundestam, Barbro, red. Teknologi för livet : om Experiments in Art and Technology. Stockholm: Schultz Förlag AB. ISBN 9789187370397.