Maria Manning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maria Manning
Marie Manning, murderer.jpg
FødtMarie de Roux
1821[1]
Lausanne
Død13. november 1849
London
Beskjeftigelse Morder
Nasjonalitet Sveits

Marie Mannig (født 1821, død 13. november 1849)[2] var en sveitsisk hushjelp som ble hengt i Horsemonger Lane fengsel, London, England, 13. november 1849, etter at hun og hennes mann ble dømt for drapet på hennes kjæreste, Patrick O ' Connor, i saken som ble kjent som Bermondsey Horror. Det var første gang en mann og hans kone var blitt hengt samtidig i England siden 1700.[3]

Forfatteren Charles Dickens deltok på den offentlig henrettelsen, og i et brev til The Times samme dag skrev han,

jeg tror at et syn så ubegripelig forferdelig, så ugudelig og lettsindig som den enorme mengden så på hengingen i morges kunne tenkt seg noe menneske, bare kunne bli utført i et hedensk land under solen"

Han baserte seg på Mannings liv i en av sine senere romaner, —Mademoiselle Hortense i Bleak House som Lady Dedlocks hushjelp. —på Manning' s liv.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Manning ble født Marie de Roux i Lausanne, Sveits og arbeidet som hushjelp i England. Først hos Lady Palk i Haldon House, Devon, deretter gikk hun til Lady Blantyre i Lancaster House i 1846. Den 27. mai 1847 giftet hun seg med kroeieren Frederick George Manning i St James's Church, Piccadilly. Mannings fortid var brokete, han hadde arbeidet på jernbanen, men ble sagt opp mistenkt for å ha vært involvert i flere ran. Etter skilmissen fortsatte Marie sitt vennskap med Patrick O'Connor som arbeidet i London-Docks. Han var også pengeutlåner som belastet ekstraordinær høy rente så han ble svært velstående, og var smart nok til å investere disse pengene klokt.

Drap[rediger | rediger kilde]

Den 9. august 1849 spiste O'Connor med Mannings i deres hjem i Bermondsey. Etter en, på forhånd arrangert plan, myrdet Mannings sin gjest og begravde liket under noen heller på kjøkkenet. Samme dag besøkte fru Manning O'Connors hybel for å stjele den døde mannens jernbaneaksjer og penger. Hun kom tilbake neste dag for å fullføre ranet. Imidlertid var det tydelig at paret hadde planlagt å dobbelgardere hverandre. Marie flyktet med det meste av tyvegodset, Fredrik flyktet med en mindre porsjon. Minver Place er oppkalt etter St. Minver, Cornwall, landsbyen hvor James Coleman drev som utleier og bodde. Han fremla senere bevis i rettssaken.

Rettssak og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Politiet oppdaget O'Connor 17. august, og ble kort tid etter pågrepet for mordet. Marie ble sporet ned til Edinburgh hvor hun ble arrestert da hun prøvde å selge noen av O'Connors eiendeler (en liste var blitt publisert). Fredrik ble arrestert på Jersey. De ble stilt for retten i Old Bailey 25. og 26. oktober 1849. Rettssaken var ikke en av de mest fascinerende i form av juridiske problemer, bortsett fra at juryen måtte avsi kjennelse over Maria som var av fransk sveitsisk opphav.

Under rettssaken sa Fredrik at han «aldri hadde likt ham [O 'Connor] veldig mye»[4] De ble funnet skyldige, Marie ropte ut forbannelser over britene som en forrederisk forførende rase. De ble forsonet kort tid før de ble henrettet av William Calcraft[5]Horsemonger Lane fengsel den 13. november 1849. Fru Manning hadde en svart satengkjoleskafottet, noe som resulterte i myten at stoffet gikk av moten i mange år (selv om, etter henrettelsen, motekataloger fortsatte å vise svarte satengplagg, noe som tyder på at det var ingen bevis for å støtte denne myten.

Reaksjon[rediger | rediger kilde]

Charles Dickens skrev et brev til The Times kritiserte den ugudelighet og lettsinn som mobben viste under henrettelsen.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lord Byron and his Times, 9. okt. 2017, Marie Manning, MaManni1849
  2. ^ http://www.oxforddnb.com/index/17/101017972/. Besøkt 26. mai 2015. 
  3. ^ Dickens, Charles.[ufullstendig referanse]
  4. ^ Terry Deary, Horrible Histories: The Villainous Victorians
  5. ^ Brian P. Block; John Hostettler. Hanging in the balance: a history of the abolition of capital punishment in Britain. Waterside Press. s. 38. ISBN 1-872870-47-3. 
  6. ^ Dickens, Charles.