Margit Lindegård Solem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Margit Lindegård Solem
Født4. juli 1919
Færder
Død15. mars 1968 (48 år)
Beskjeftigelse Skribent, skuespiller
Nasjonalitet Norge

Margit Inger (Mai) Lindegård Solem (født 4. juli 1919, død 15. mars 1968Tjøme i Vestfold), også kjent under psevdonymet Synnøve Christensen, var en norsk skuespiller og forfatter.

Hun var datter av sjåfør Hans Frithjof Lindegaard og Gerda Lindegård. Hun var gift to ganger, fra 1942 til 1948 med forfatteren, oversetteren og redaktøren Waldemar Christoffer Brøgger[1] og senere med legen Odd Solem.

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Fra 1935 til 1943 var hun skuespiller ved Det Nye Teater.[2] Hun medvirket i 1938 i den norske filmen «Lenkene brytes», og står oppført på rollelisten som Mai Lindegård.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

I 1940 debuterte hun som romanforfatter med boken Jeg lever videre. Dette er en tidstypisk roman for unge kvinner, der forteller-jeget «Inger Sofie Wilhelmine Holter» i en frisk og humoristisk tone forteller om sin familie og sitt liv, som ikke er fritt for motgang. I 1943 flyktet Mai Lindegård til Sverige der hun fortsatte forfatterkarrieren. Ved siden av forfattere som Nordahl Grieg, Sigrid Undset, Cora Sandel, Johan Borgen, Sigurd Hoel og Inger Hagerup ble hun i 1943 publisert i antologien Utenfor norskegrensen - norske forfattere i dikt og prosa som ble utgitt på Bonniers forlag i Sverige. Med bidraget «En liten historie» står hun oppført under forfatternavnet Synnøve Christensen. I denne novellen skriver hun innledningsvis om verdenssituasjonen i 1943, der fire millioner jøder og halvannen million polakker allerede var blitt myrdet.[3][2]

Etter at det ble fred i Norge i 1945 vendte hun tilbake til hjemlandet. Hun utga både romaner, noveller og en barnebok på norske forlag. Den svenske lyrikeren Gunnar Ekelöf omtalte henne i en av sine bokanmeldelser for Bonniers Litterära Magasin (BLM) som en «Oslo-bohem», og skrev at hun var en forfatter «allvarligt att rekna med».[4]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Som Mai Lindegård[rediger | rediger kilde]

  • 1940 Jeg lever videre (roman)[5]

Som Synnøve Christensen[rediger | rediger kilde]

  • 1943 Ja, jag är en norsk kvinna
  • 1943 Det kommer dagar efter dessa,
  • 1944 Förbrända hjärtan
  • 1945 Sønn av første ekteskap, omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson[6]
  • 1947 Mor Maria (roman bygget over fortellingen om Jesu mor. Boken ble utgitt på nytt i 1966 av Den norske bokklubben. Ifølge vaskeseddelen fra 1966 ble førsteutgaven utgitt samtidig i Danmark, Sverige og Norge, og vant da en skandinavisk litteraturpris.)[7][8]
  • 1950 Kaleidoskop (noveller), omslagsillustrasjon av Johnny Halvorsen[9]
  • 1955 Døtrene Lindeman: roman fra rokokkotiden, omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson[10]
  • 1952 Det tause huset (roman)[11]
  • 1966 Urnene (roman), omslagsillustrasjon av Terje Fuglseth. Boken bærer dedikasjonen «Til min mann lege Odd Solem - til minne om lagmann Erik Solem»[12]
  • 1966 Lille myggeben (barnebok), med illustrasjoner av Maria Veronica Solem (kalt «nos» på bokens kolofonside)[13]

Mange av hennes bøker er oversatt til andre språk.

Bestyrer av behandlingshjem for barn[rediger | rediger kilde]

I 1949 kjøpte Mai Lindegård og hennes ektemann, legen Odd Solem, gården «Eidene» eller «Eiane» på Tjøme. Der etablerte de «Mai Lindegaards Stiftelse, dr. Solems Klinikk for nervøse barn», og drev Norges første behandlingshjem for barn med psykiatriske lidelser. Institusjonen tok imot barn av begge kjønn, og ekteparet Solem var sammen ansvarlige for driften frem til Mai Lindegård Solem døde. I 1974 ble eiendommen skjenket til Norges Røde Kors.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Waldemar Christoffer Brøgger». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26.08.2016. 
  2. ^ a b «Mai Lindegård». Store Norske Leksikon. Besøkt 26.08.2016. 
  3. ^ Utenfor norskegrensen - norske forfattere i dikt og prosa. Norsk-svensk kunstnerkrets/Bonniers förlag. 1943. 
  4. ^ Fredrik Wandrup (25.04.2005). «Poeten som bokleser». Dagbladet. Arkivert fra originalen 23. september 2016. Besøkt 26.08.2016. 
  5. ^ Lindegård, Mai (1940). Jeg lever videre. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 
  6. ^ Christensen, Synnøve (1945). Sønn av første ekteskap. Omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson. Gyldendal Norsk forlag. 
  7. ^ Christensen, Synnøve (1947). Mor Maria. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 
  8. ^ Christensen, Synnøve (1966). Mor Maria. Oslo: Den norske bokklubben. 
  9. ^ Christensen, Synnøve (1950). Kaleidoskop. Omslagsillustrasjon av Johnny Halvorsen. Gyldendal Norsk Forlag. 
  10. ^ Christensen, Synnøve (1955). Døtrene Lindemann. Omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson. Gyldendal Norsk Forlag. 
  11. ^ Christensen, Synnøve (1952). Det tause huset. Oslo: Gyldendal. 
  12. ^ Christensen, Synnøve (1966). http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001060 Urnene Sjekk |url=-verdien (hjelp). Oslo: Gyldendal. 
  13. ^ Christensen, Synnøve (1966). Lille myggeben. Illustrert av Maria Veronica Solem ("nos"). Oslo: n.w. damm og søn. 
  14. ^ Norges Røde Kors. «Heiasentrene (Norges Røde Kors Opplevelser)/Historien om Eidene». Besøkt 26.08.2016.