Marcus Klingberg
| Marcus Klingberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | Abraham Marcus Klingberg 7. okt. 1918[1][2][3]  Warszawa (Polen)[2] | ||
| Død | 30. nov. 2015[2][4] (97 år) 6. arrondissement (Frankrike)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Epidemiolog, universitetslærer, spion, offiser (Den røde armé), lege | ||
| Utdannet ved | Belarus’ statlige medisinske universitet Universitetet i Warszawa | ||
| Ektefelle | Wanda Yashinskaya (1946–1990)[5] | ||
| Barn | Sylvia Klingberg | ||
| Nasjonalitet | Polen Israel | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Jasinska-Klingberg | ||
| Utmerkelser | Arbeidets røde fanes orden | ||
Marcus Klingberg (1918–2015) var en sovjetisk spion som ble tatt til fange i Israel. Klingberg-saken anses som et av de mest destruktive spion-skandalene i staten Israels historie.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Epidemiolog
[rediger | rediger kilde]Like etter utbruddet av den andre verdenskrig reiste Klingberg fra Polen til Sovjetunionen for å unngå nazistene. I Sovjetunionen fullførte han sine medisinske studier. Da det tyske angrepet på Sovjetunionen ble iverksatt, 22. juni 1941, vervet Klingberg seg som frivillig til Den røde armé. Etter at han ble såret i kamp ble han utstasjonert i Perm ved foten av Uralfjellene, hvor han begynte sitt epidemiologiske arbeid.
I 1943 fullførte Klingberg sin epidemiologiske utdannelse i Moskva. Mot slutten av desember 1943 ble de første områdene i Belarus frigjort, og Klingberg ble utstasjonert der. Mot slutten av verdenskrigen, umiddelbart etter frigjøringen av Polen, returnerte Klingberg tilbake til hjemlandet. Hjemme i Polen fant han raskt ut at begge hans foreldre og hans eneste bror ble utryddet den 19. august 1942 i Treblinka utryddelsesleir. I Warszawa arbeidet Klingberg som konstituert administrerende epidemiolog ved det polske helsedepartementet.
Til Israel
[rediger | rediger kilde]I 1948 emigrerte Klingberg til den nylig etablerte staten Israel. Han tjenestegjorde i Israels forsvar, og i mars 1950 avanserte han til oberstløytnant. I 1957 sluttet Klingberg seg til det da topphemmelige Israel Institute for Biological Research (IIBR) som ligger litt sør for Tel Aviv, hvor han tjenestegjorde som assisterende forskningssjef frem til 1972. Klingberg var professor i epidemiologi ved det medisinske fakultet ved Tel Aviv universitetet fra 1978 til 1983.
Spion for Sovjetunionen
[rediger | rediger kilde]Klingberg kom i kontakt med den sovjetiske etterretningstjenesten for første gang mot slutten av 1950, og etter det begynte han på en karriere innenfor spionasje.
Det ble senere kjent at Klingberg i 1950 hadde blitt tildelt Arbeidets Røde Fanes orden i anerkjennelse for sine tjenester til Sovjetunionen.
Både Israels utenlandske og innenlandske etterretningsorganisasjoner, Mossad og Shin Bet, begynte etter hvert å mistenke Klingberg for spionasje i 1960, men overvåkningen av ham brakte ingen resultater. I januar 1983 ble Klingberg informert av medlemmer fra Shin Bet at de ønsket å sende ham til Singapore hvor en kjemisk fabrikk angivelig hadde blitt ødelagt. Men i stedet for å bli kjørt til flyplassen, ble Klingberg fraktet til en ukjent leilighet hvor han gjennomgikk flere avhør. Etter ti dager tilsto han.
Han ble dømt til tjue års fengsel. De første ti årene ble han holdt i isolat.
I 1988-1989 ble det utarbeidet en avtale mellom Israel og Sovjetunionen om å sende Klingberg til Sovjet i bytte mot Ron Arad, en israelsk jagerfly-pilot som var tatt til fange i Libanon. Men denne avtalen ble ikke gjennomført. I 1997 ønsket Amnesty International at den israelske regjeringen skulle løslate Klingberg på medisinsk grunnlag. På grunn av Klingbergs sviktende helse (han fikk en rekke hjerneslag i fengsel), ble Klingberg satt i husarrest i oktober 1998.
Etter løslatelsen
[rediger | rediger kilde]Den 18. januar 2003 ble han løslatt fra husarrest. Han dro umiddelbart til Paris for å bo i nærmere sin datter Sylvia Klingberg og barnebarnet Ian Brossat. I 2007 ga Klingberg ut sine memoarer, Hameragel Ha'akharon (norsk: Den siste spionen), som han hadde skrevet i samarbeid med sin advokat.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Marcus Klingberg, Michael Sfard: Hameragel Ha'akharon (Marcus Klingberg – The Last Spy). Maariv Books 2007
- Marcus Klingberg, Michael Sfard: Der letzte Spion. Oversatt til tysk av Wiebke Ehrenstein. Prospero-Verlag, Münster, 2012, ISBN 978-3-941688-14-8
- Alfredo Morabia: East Side Story: On Being an Epidemiologist in the Former USSR. Intervju med Marcus Klingberg i tidsskriftet Epidemiology 17/1, publisert i januar 2006
- Marcus Klingberg: An epidemiologist’s journey from typhus to thalidomide, and from the Soviet Union to Seveso. I Journal of the Royal Society of Medicine. Årgang 103, nr. 10, oktober 2010, S. 418–423[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marcus-Klingberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 4. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ PubMed, www.ncbi.nlm.nih.gov, besøkt 2. desember 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n50042337, besøkt 14. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thetimes.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Double Agent Enabled Israel's Capture of Top-ranked Soviet Spy Klingberg». Haaretz (på engelsk). 15. april 2008. Besøkt 26. august 2022.
- ^ Klingberg, Marcus (1. oktober 2010). «An epidemiologist's journey from typhus to thalidomide, and from the Soviet Union to Seveso». Journal of the Royal Society of Medicine. 10 (på engelsk). 103: 418–423. ISSN 0141-0768. PMC 2951169
. PMID 20929892. doi:10.1258/jrsm.2010.10k037. Besøkt 26. august 2022.
