Marco Ferrari
| Marco Ferrari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1932 Bergamo | ||
| Død | 23. nov. 2020[1] (87 år) Cassano Magnago | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1959–), katolsk biskop (1987–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
Marco Virgilio Ferrari (født 27. november 1932 i Bergamo i Italia, død 23. november 2020 i Cassano Magnago[2] i provinsen Varese i Italia) var en italiensk katolsk biskop som var hjelpebiskop i Milano.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ferrari ble presteviet 28. juni 1959 i katedralen i Milano av erkebiskop kardinal Giovanni Battista Montini. Samme året tok han lisensiatsgraden i katolsk teologi.
Ferrari var fra 1959 til 1963 viserektor ved presteseminaret i Saronno, og ble deretter dets rektor. Fra 1972 til 1981 var han sogneprest i Osnago og fra 1981 til 1983 sogneprest i menigheten Santa Maria del Suffragio i Milano. Deretter ble han biskoppelig vikar for sjelesorgssone I i erkebispedømmet med sete i Milano, et embede han forble i til 1991.
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 8. september 1987 til hjelpebiskop i Milano og til titulærbiskop av Mazaca. Erkebiskopen av Milano, kardinal Carlo Maria Martini, bispeviet ham den 18. oktober samme år i domkirken; medkonsekratorer var biskopene Bernardo Citterio og Renato Corti, begge hjelpebiskoper i Milano. Fra 1991 til 2003 var Marco Ferrari biskoppelig vikar for sjelesorgssone II i erkebispedømmet, med sete i Varese. Dessuten var han fra 1995 til 2009 medlem av kommisjonen for katolsk utdannelse, kultur og skole i Den italienske bispekonferanse.
Den 10. januar 2009 innvilget pave Benedikt XVI hans alderbetingede fratreden.
Biskop Ferrari døde i en alder av 87 år i Cassano Magnago, av covid-19.[3]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Carlo Maria Martini (1927-2012) *1980
- Pave Marco Ferrari[4]