Malmö hamn
Malmö hamn ligger på utfylte områder nord om sentrale Malmö. Siden 2001 eies Malmö hamn og Københavns havn felles av CMP, Copenhagen Malmö Port AB. Tre ganger daglig avgår Nordö Links ferger til Travemünde. Import av biler er en viktig del av havnens omsetning. Blant annet Toyota anvender Malmö havn for å levere kjøretøy til Skandinavia.
Historie
[rediger | rediger kilde]Malmö har ikke hatt noen naturlig dyp havn, bortsett fra den mindre rennen som øst for den eldste delen av byen gikk inn mot Kirseberget. Denne ble omtalt på 1680-tallet som Tinghamn. Denne havnen synes å ha forsvunnet på 1700-tallet. I 1714 omtales dog fremdeles vanndybden i havnen til om lag to meter.[1]
Fra middelalderen til sluttet av 1700-tallet ble det meste av varene ført fra fartøyene til en lang trebrygge ut i havet, benevnt «Fergebron». Ifølge stadig omtale var denne brygge imidlertid kraftig utsatt for været, vind og ikke minst isen. Bryggen ble ødelagt i 1627 da Christian IV tillot ekstra broskatt for å dekke reparasjonen. I 1655 beordret Fredrik III av Danmark om midler for å reparere Fergebron. I 1728 bevilget Fredrik I av Sverige bruken av kronens tømmer for den ødelagte bryggens reparasjon.[2]
Skip med større dypgående enn om lag to meter som anløp Malmö fikk ankre langt ute i Öresund. Her lå de imidlertid svært utsatt for den tidvis kraftige vinden. Det ble derfor tidig anlagt kunstige steinrøyser som sikret ankringsplassene. Disse eksisterte fremdeles mot slutten av 1700-tallet og ble da benevnt som Kon, Blidan og Kalven.[3]
Bunnen på Malmö red besto av to undervanns sandbanker, omtalt på 1500-tallet som «den inre redden» og «den yttre redden». Her ble varene omlastet til mindre robåter. Disse ble rodd av möndrickar eller pråmmän. Nøyaktig hva forskjellen mellom de to var vites ikke, men på 1500-tallet var det ofte stridigheter dem i mellom. På 1560-tallet bestemte Malmö råd fordelingen mellom de to gruppene. Pråmmännen skulle ta hand om alle varer som ble ført forbi «Krogen», altså dagens Kronborg, unntatt trevarer fra Kullen og Höganäs. De skulle også ha retten til varer som kom sørfra inn i sundet, unntatt de fra Rostock og Wismar samt de fra Falster, Lolland, Møn og andre danske småøyer.
Kystlinjen ved Malmö lå omtrent ved dagens Norra Vallgatans nordre side. På 1770-tallet begynte man så smått å bygge den første havnen. Initiativtagere var Frans Suell. Sammen med byens styrende ønsket han seg en virkelig havn der større båter kunne legge til direkte, uten å behøve å ankre på reden og laste om godset til mindre båter. I 1820 hadde arbeidet kommet så langt at havnen bestod av to pirer, med en dybde av 1,5 til 4 meter mellom pirene. Idag tilsvarer det omtrent det området som utgjøres av Inre hamnen, fra piren på Universitetsbron og inn mot byen. Arbeidskraften til disse prosjekt ble hentet fra soldater og straffanger, utover den ordinære arbeidskraften.
Under ledelse av daværende ordfører i havnestyret, Lorens Isak Bager og ingeniøren Carl Gottreich Beijer begynte man på 1840-tallet å fylle i områdene vest og øst om pirene. Dessuten ble havnebassenget gjort bredere. Etter ytterligere utvidelser begynte en å utnytte den nyvunne marken for andre formål. I 1856 ble Malmö centralstation innviet og deler av jernbanen mot Lund ble anlagt på utfylt mark øst om havnen. Jernbanen kom til å få en enorm betydning for havnens utvikling da byen blant annet utgjorde sluttpunktet for Södra stambanan. Passasjerene kunne stige av toget og gå rett ombord på fergene i Malmö mot København eller kontinentet. Jernbanen og havnen hadde også fordelen att de ble lagt i et ubebygd område langt fra boligområdene og jordbruk, der det var enkelt å utvide virksomheten med hjelp av nye utfyllinger mot havet, noe som muliggjorde videre utbygging av havnen.
På 1870-tallet etablerte Kockums verft seg i den vestre delen og en stasjon ble bygget for jernbanen mot Ystad, Malmö Västra. På 1890-tallet startet regulære fergelinjer med dampbåt til England og København. Nyhamnen ble anlagt. Kockums flyttet hele sin virksomhet fra Davidshall til havnen rundt 1910. Frihamnen ble innviet i 1923. Samtidig ble Industrihamnen byttet lengre øst. Havnen ble også skueplass for et av Sveriges største politiske attentat i moderne tid, den såkalte Amalthea-affæren i 1908.
I 1964 ble Sjölundaverket innviet nær kommunegrensen mot Burlöv i havnens ytterområde. Malmös og de tilgrensende kommunenes avløpsvann ble renset i verket innen vannet ble sluppet ut i havet.
I 1990 ble den kommunale havneforvaltningen omorganisert som et selskap og da Øresundsforbindelsen ble åpnet gikk Malmö Hamn AB sammen med havnen i København og etablerte et felles selskap.
Etterhvert som Kockums virksomhet minsket ble det etablert nye virksomheter i havnen. I noen år fantes en SAAB-fabrikk i verftets største bygg. I västra hamnen ble bomessen Bo01 arrangert og noen år senere ble Turning Torso bygget.
Perioden med passasjerferger fra havnen tok slutt i og med at Flygbåtarna nær Malmö C la ned sin virksomhet i 2002. I dag finnes godstrafikklinjen Nordö Link fra Malmö till Travemünde som i hovedsak transporterer lastebiler med sjåfører.
Det pågår for tiden (2011) ulike utviklingsprosjekt i havnen. Dels dreier det seg om nye utfyllinger som muliggjøres ved at masse fra byggingen av Citytunneln legges ut i havet. Dels planlegges en utvidelse og fordypning av farledene inn til kaiene da man ønsker å ta imot flere større fartøy samtidig. Et annet spørsmål man må ta stilling til er om flere deler av de eldre havneområdene kan få ny anvendelse som boligområde og i så fall hvor mye mer plass man kan ta i bruk for det uten å komme i konflikt med havnevirksomheten.
De ulike havneområder
[rediger | rediger kilde]Inre hamnen
[rediger | rediger kilde]Inre Hamnen er den eldste delen av Malmö havn. Fra Skeppsbron gikk passasjertrafikken til København. Trafikken opphørte når Øresundsforbindelsen stod klar i 2001. Malmö centralstation og Slagthuset ligger i Inre Hamnen.
Västra hamnen
[rediger | rediger kilde]Västra hamnen er for tiden et populært boligområde. Det meste av Malmö högskola ligger i området. Fram til 1970-tallet var Kockums verft totalt dominerende i västra hamnen, og Kockums har fremdeles en del virksomhet ved havnebassenget.
Frihamnen
[rediger | rediger kilde]Frihamnen ligger like nord om Inre hamnen. Den brukes til lagring og omlastning av gods, for det meste containere, for videre transport i Østersjøen.
Mellersta hamnen
[rediger | rediger kilde]I Mellersta hamnen finnes industri og lagerlokaler. Store områder brukes til oppstilling av importerte biler. Copenhagen Malmö Port (CMP) har sitt kontor i Mellersta hamnen.
Norra hamnen
[rediger | rediger kilde]Norra hamnen er i dag (2011) ganske øde. I et stort område deponeres de fyllmasser som oppsto ved byggingen av Citytunneln. I 2009 ble det påbegynt en utbygging med nytt fergeleie og ny containerhavn. E.ON driver et fjernvarmeverk basert på flis og treavfall. Lappögatan ble i 2004 Sveriges første bane for dragracing og streetracing. Tidligere var der ofte ulovlige konkurranser om natten i havnen.
Nordö Link har fra og med 2011 daglig 4 avganger til Travemünde fra sitt fergeleie i Norra hamnen. Fergene er i hovedsak beregnet for frakt av lastebiler og tar ikke ombord personbiler.
Östra hamnen
[rediger | rediger kilde]I Östra hamnen finnes bedrifter og tungindustri av ulike slag. Tobakksfabrikken er en av bedriftene i området. To skoler, Tärnöskolan og Vingaskolan fantes i Östra hamnen. På skolene var det mekaniker- og håndverksprogram. De to skolene ble slått sammen til Agnesfridsgymnasiet i 2006.
Oljehamnen
[rediger | rediger kilde]Oljehamnen ligger i den nordøstre delen av havnen. I tillegg til et stort antall oljetanker finnes en del kjemisk industri i området.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Malmö hamn genom seklerna. En jubileumsskrift 1975. Malmö. 1975.