Mallorn

I J.R.R. Tolkiens litterære legendarium er mallorn (flertall mellyrn – ordet er Sindarin) en type stort tre. Den Quenya formen av dette ordet er malinornë (flertall malinorni).

Mellyrn er beskrevet som noe liknende av et bøketre i formen av greinene og bladene. Barken var glatt og sølvgrå, og løvet ble gyllent om høsten. Det gylne løvet ble på treet hele vinteren igjennom og falt først av for å dekke bakken om våren, da de nye bladene kom, som var grønne på toppen og sølvfarget under. Det blomstret også gylne blomster på reinene i klaser, slik som kirsebærblomster. Frodo Lommelun forklarte at han kunne føle treets liv da han rørte ved en mallorn i Lothlórien. Frukten til en mallorn var en nøtt med et sølv-skall.

Mallorn trær vokste opprinnelig på øya Tol Eressëa og antakelig også i Valinor. Noldoene kan ha tatt med seg mellyrn til Gondolin da de kom til Midgard, men alle disse ble ødelagt sammen med byen i det første tideverv. Alvene fra Tol Eressëa brakte også med seg mallorn trær til menneskene fra Númenor, og de vokste på kysten rundt Eldanna bukta i det land. Selv Tar-Aldarion, den store sjøkongen, hugget ikke ned disse trærne.

Mallorn-nøtter ble gitt av Tar-Aldarion til hans venn Gil-galad, den Noldoske kongen av Lindon. Mellyrn vokste ikke i Lindon, men Galadriel tok noen nøtter med seg til Lothlórien, hvor de vokste seg svært høye. Lothlórien ble kjent som Gullskogen på grunn av mallorn trærne.

Caras Galadhon, byen til Galadriel og Celeborn i Lothlórien, var bygget i greinene av store mallorn-trær. Ringens brorskap tilbrakte en natt i en flet (en slags plattform) opp i et mallorn-tre i Lothlórien og ble senere gitt lembas som var pakket inn i mallorn-blader.

Galadriel ga Samvis Gamgod en eske med jord som også inneholdt en eneste sølvfarget mallorn-nøtt. Etter at krigen om ringen over plantet Sam denne nøtta i Hobsyssel, for å være nøyaktig i Hobbitun, på selskapsenga hvor tidligere det store selskapstreet hadde stått. Det var det eneste mallorn treet i Midgard utenfor Lórien. Når treet blomstret ble det sagt at hele Hobsyssel ble gyllen av blomstene.