Mal:Planetinfo/Ganymedes

Ganymedes
	; Bilde av Ganymedes anti-jovianske halvkule. Foto: Galileo
	Oppdagelse
Oppdaget av	Galileo Galilei
Oppdaget	7. januar 1610.
	Baneparametre
Periapsis	1 069 200 km
Apoapsis	1 071 600 km
Store halvakse	1 070 400 km; 0,00716 AE
Eksentrisitet	0,0013
Omløpstid	7,15455296 jorddøgn
Inklinasjon	0,2°
Moderplanet	Jupiter
	Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius	2 634,1 ± 0,3 km; 0,41345 × jordens
Overflatens areal	87 000 000 km²; 0,17056 × jordens
Volum	76 000 000 000 km³; 0,07016 × jordens
Masse	148 190 000 000 000 000 000 000 kg; 0,02481 × jordens
Middeltetthet	1,936 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator	1,428 m/s²; 0,146 g
Unnslipningshastighet	2,741 km/s
Rotasjon	Bundet
Aksehelning	0–0.33 °
Overflaterefleksjon	0.43 ± 0.02
Tilsynelatende størrelsesklasse	4,61
	Atmosfæriske egenskaper
Sammensetning	oksygen

Noter og referanser[rediger kilde]

^ Periapsis er avledet fra store halvakse (a) og eksentrisiteten (e): $a*(1-e)$ .
^ Apoapsis er avledet fra store halvakse (a) og eksentrisiteten (e): $a*(1+e)$ .
^ Mot Jupiters ekvator.^[4]
^ Overflatearealet er avledet fra radiusen (r): $4\pi r^{2}$ .
^ Volumet er avledet fra radiusen (r): $4\pi r^{3}/3$ .
^ Overflategravitasjonen er avledet fra massen (m), gravitasjonskonstanten (G) og radiusen (r): $Gm/r^{2}$ .
^ Unnslipningshastigheten er avldetet fra massen (m), gravitasjonskonstanten (G) og radiusen (r): $\textstyle {\sqrt {\frac {2Gm}{r}}}$ .
^ I opposisjon^[5] – 4,38 i 1951^[6]

^ Galilei, Galileo (mars 1610). «Sidereus Nuncius» (PDF) (engelsk). University of Oklahoma History of Science. Besøkt 8. februar 2012. oversatt av Edward Carlos og redigert av Peter Barker
^ Wright, Ernie. «Galileo's First Observations of Jupiter» (PDF) (engelsk). University of Oklahoma History of Science. Besøkt 8. februar 2012.
^ «NASA: Ganymede». Solarsystem.nasa.gov (engelsk). 29. september 2009. Besøkt 8. februar 2012.
^ ^a ^b ^c ^d «Planetary Satellite Mean Orbital Parameters» (engelsk). Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology. Besøkt 8. februar 2012.
^ ^a ^b Yeomans, Donald K. (13. juli 2006). «Planetary Satellite Physical Parameters» (engelsk). JPL Solar System Dynamics. Besøkt 22. januar 2012.
^ Yeomans and Chamberlin. «Horizon Online Ephemeris System for Ganymede (Major Body 503)» (engelsk). California Institute of Technology, Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 22. januar 2012. (4,38 den 3. oktober 1951)

Bills, Bruce G. (2005). «Free and forced obliquities of the Galilean satellites of Jupiter». Icarus (engelsk). 175 (1). Bibcode:2005Icar..175..233B. doi:10.1016/j.icarus.2004.10.028.
Delitsky, Mona L.; Lane, Arthur L. (1998). «Ice chemistry of Galilean satellites» (PDF). J.of Geophys. Res. (engelsk). 103 (E13). Bibcode:1998JGR...10331391D. doi:10.1029/1998JE900020.
Hall, D.T.; Feldman, P.D.; McGrath; M.A.; Strobel, D.F. (1998). «The Far-Ultraviolet Oxygen Airglow of Europa and Ganymede». The Astrophysical Journal (engelsk). 499 (1). Bibcode:1998ApJ...499..475H. doi:10.1086/305604.
Orton, G.S.; Spencer, G.R.; Travis, L.D.; Martin, T.Z.; Tamppari, L.K. (1996). «Galileo Photopolarimeter-radiometer observations of Jupiter and the Galilean Satellites». Science (engelsk). 274 (5286). Bibcode:1996Sci...274..389O. doi:10.1126/science.274.5286.389.
Showman, Adam P.; Malhotra, Renu (1999). «The Galilean Satellites» (PDF). Science (engelsk). 286 (5437). PMID 10506564. doi:10.1126/science.286.5437.77.