Maksim Litvinov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maksim Litvinov
RIAN archive 409024 Soviet diplomat Maxim Litvinov.jpg
Født 17. juli 1876
Białystok
Død 31. desember 1951 (75 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Ektefelle Ivy Low Litvinov
Yrke Politiker, diplomat
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet
Nasjonalitet Sovjetunionen
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet, Central Executive Committee of the Soviet Union
Utmerkelser Leninordenen, Arbeidets røde fanes orden, Medalen for tappert arbeid under den store fedrelandskrigen 1914–1945

Litvinoff Profile.jpg

Maksim Maksimovitsj Litvinov (født 17. juli 1876 i Białystok, død 31. desember 1951) var en sovjetisk politiker, diplomat og Sovjetunionens utenrikskommissar 1930-1939.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født som Meir Henoch Mojszewicz Wallach-Finkelstein (ofte forkortet til Max Wallach) i en velstående jødisk bankierfamilie i Białystok som da tilhørte det russiske rike.

Litvinov sluttet seg i 1898 til Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti og endret sitt navn til Maksim Litvinov, men var også kjent som Papasja og Maksimovitsj. På grunn av sin politiske aktivitet ble han fengslet, men klarte å rømme etter 18 måneder og var fra 1902 bosatt i Sveits. Året derpå vendte han tilbake til Russland. Ved sosialdemokratenes splittelse samme år sluttet han seg til bolsjevikene.

Han måtte igjen flykte i 1906 og var i ti års tid bosatt i London.

Fra oktoberrevolusjonen[rediger | rediger kilde]

Etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble han det bolsjevikiske Russlands representant i London, men ble arrestert av den britiske regjering som imidlertid løslot ham i bytte mot en britisk statsborger som vat blitt fengslet i Moskva.

Han ble i 1921 utnevnt til vise folkekommissar for utenrikssaker under Georgij Tsjitsjerin. I 1929 sluttet han en sikkerhetstraktat, den såkalte Litvinovprotokollen, med Romania, Polen og de baltiske statene.

Folkekommissar for utenrikssaker (utenriksminister)[rediger | rediger kilde]

År 1930 etterfulgte han den syke Tsjitsjerin som folkekommissar for utenrikssaker (utenriksminister). Som utenriksminister gikk Litvinov inn for en vestorientert utenrikspolitikk, klarte i 1933 å opprette diplomatiske forbindelser med USA, førte Sovjetunionen inn i Folkeforbundet og inngikk bistandspakter med Tsjekkoslovakia og Frankrike i 1935.

I 1939 ble han avskjediget på grunn av sin jødiske byrd og antityske holdning da Stalin etterstrebet en overenskomst med Hitler (senere samme år fulgte Molotov-Ribbentrop-pakten). Årene 1941-1943 var han ambassadør i Washington og 1943-1946 atter en gang vise folkekommissar for utenrikssaker.

Han var farfar til fysikeren, forfatteren og dissidenten Pavel Litvinov.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Litvinov tegnet av Albert Engström i 1923.