Maksim Litvinov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maksim Litvinov
RIAN archive 409024 Soviet diplomat Maxim Litvinov.jpg
Født17. juli 1876[1][2]
Białystok[3]
Død31. desember 1951[4][1][2][5] (75 år)
Moskva[3]
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Ektefelle Ivy Low Litvinov
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene), Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
Nasjonalitet Sovjetunionen, Det russiske keiserdømmet
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet, Sovjetunionens sentrale eksekutivkomite
Utmerkelser Leninordenen, Arbeidets røde fanes orden, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945

Litvinoff Profile.jpg

Maksim Maksimovitsj Litvinov (født 17. juli 1876 i Białystok, død 31. desember 1951) var en sovjetisk politiker, diplomat og Sovjetunionens utenrikskommissar 1930–1939.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født som Meir Henoch Mojszewicz Wallach-Finkelstein (ofte forkortet til Max Wallach) i en velstående jødisk bankierfamilie i Białystok som da tilhørte det russiske rike.[trenger referanse]

Litvinov sluttet seg i 1898 til Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti og endret sitt navn til Maksim Litvinov, men var også kjent som Papasja og Maksimovitsj.[trenger referanse] På grunn av sin politiske aktivitet ble han fengslet, men klarte å rømme etter 18 måneder og var fra 1902 bosatt i Sveits. Året derpå vendte han tilbake til Russland. Ved sosialdemokratenes splittelse samme år sluttet han seg til bolsjevikene.

Han måtte igjen flykte i 1906 og var i ti års tid bosatt i London.

Fra oktoberrevolusjonen[rediger | rediger kilde]

Etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble han det bolsjevikiske Russlands representant i London, men ble arrestert av den britiske regjering som imidlertid løslot ham i bytte mot en britisk statsborger som var blitt fengslet i Moskva.[trenger referanse]

Han ble i 1921 utnevnt til visefolkekommissar for utenrikssaker under Georgij Tsjitsjerin. I 1929 sluttet han en sikkerhetstraktat, den såkalte Litvinovprotokollen, med Romania, Polen og de baltiske statene.

Folkekommissar for utenrikssaker (utenriksminister)[rediger | rediger kilde]

I 1930 etterfulgte han den syke Tsjitsjerin som folkekommissar for utenrikssaker (utenriksminister). Som utenriksminister gikk Litvinov inn for en vestorientert utenrikspolitikk,[trenger referanse] klarte i 1933 å opprette diplomatiske forbindelser med USA, førte Sovjetunionen inn i Folkeforbundet og inngikk bistandspakter med Tsjekkoslovakia og Frankrike i 1935.

I 1939 ble han avskjediget på grunn av sin jødiske byrd og antityske holdning da Stalin etterstrebet en overenskomst med Hitler (senere samme år fulgte Molotov-Ribbentrop-pakten).[trenger referanse] i årene 1941-1943 var han ambassadør i Washington og 1943-1946 atter en gang visefolkekommissar for utenrikssaker.

Han var farfar til fysikeren, forfatteren og dissidenten Pavel Litvinov.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Maxim Maximovich Litvinov, 44830384
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Maxim Litvinov, w6h41q72
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Литвинов Максим Максимович, 28. sep. 2015
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Maksim Maksimovich Litvinov, biography/Maksim-Maksimovich-Litvinov
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Литвинов Максим Максимович, 27. sep. 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Litvinov tegnet av Albert Engström i 1923.