MB «Sjøgutt»
| MB «Sjøgutt» | |||
|---|---|---|---|
 MB Sjøgutt på vei inn til Florø. | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | ?-192x: Seilbåt 192x-1953: Motorbåt | ||
| Bygget | ved | ||
| Flaggstat | Norge | ||
| Status | Senket | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 36 fot | ||
| Bredde | 9 fot | ||
| Toppfart | 7,5 knop | ||
| Hovedmaskin | 12 hk Avance oppfyringsmotor | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MB «Sjøgutt» ble bygd som seilbåt i England etter første verdenskrig. Den ble bygd av eik og var 36 fot lang og 9 fot bred. Den kom senere til Norge og første eier i Norge var statsminister Christian Michelsen fra Bergen. Han hadde den i noen år, men la den ut for salg på midten av 1920-tallet.
Kristian Bauge, som drev med båtskyss i Florabassenget ytterst på kysten i Sogn og Fjordane, kjøpte båten. Han rigget den ned, satte inn en 12 hk Avance oppfyringsmotor, og bygde styrehus på båten før han tok den i bruk til skyssbåt og fraktet varer og passasjerer mellom Florø by og øyene utenfor. «Sjøgutt» gjorde da ca. 7,5 knop. Etter noen år solgte han den videre til en bergenser, Erik Grant Lea, eier av Gjølanger Mølle i Dalsfjorden. Han skulle bruke den til bedriftsbåt.
I 1947 ble «Sjøgutt» kjøpt av Hilmar Røed i Svelgen i Sogn og Fjordane, et sted som på den tiden var uten veisamband og derfor hadde stort behov for skyssbåter. Røed drev skyss med «Sjøgutt» frem til påsken i 1953. Onsdag før påske i 1953, var «Sjøgutt» i skyss til Florø. På returen til Svelgen blåste det opp til storm og regn med svært dårlig sikt ut på kvelden. Da de passerte Botnane i Bremanger, et stykke nord for Florø, så de nesten ingenting, og valgte å gå til land ved en sjøbu der for å vente til det verste været var over. På grunn av den dårlige sikten kom de for nært land, og båten kom ned på en stein og slo hull i bunnen. «Sjøgutt» fyltes med vann og motoren stanset. En mann i Botnane, som ville se etter færingen sin som låg nede i støa før han gikk til sengs for natten, hørte fløyting og skrik fra fjorden, og forsto at her var det noe galt på ferde. Han fikk med seg en nabo, og de sette seg i færingen og rodde ut. De kom akkurat tidsnok til å berge de to ombord før båten gikk under.[trenger referanse]
«Sjøgutt» ble senere[når?] tatt opp og ført inn til Svelgen. Skadene var så store at det ikke ville lønne seg å reparere den for senere bruk. Det som var av verdi, ble demontert og tatt vare på, og «Sjøgutt» ble så senket i fjorden.