Catharina Lysholm
| Catharina Lysholm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1744 Trondheim | ||
| Død | 9. des. 1815 Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Skipsreder, forretningsdrivende | ||
| Far | Hilmar Meincke | ||
| Søsken | Anna Meincke Krohg Henrik Meincke | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Catharina Meincke Lysholm (født 1744 i Trondhjem, død 9. desember 1815 samme sted) var en norsk forretningskvinne og skipsreder.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, familie[rediger | rediger kilde]
Catharina var født inn i familien Meincke, en av de mange velstående kjøpmannsfamiliene som var innvandret til Trondhjem fra Flensburg i Slesvig. Disse familiene var dels i slekt med hverandre, dels inngiftet i hverandres familier, og utgjorde størstedelen av Trondhjems handelspatrisiat på 1700-tallet.[1] Hennes morbror var forretningsmannen og industrigründeren Hans Ulrich Mølmann (1715–1778).
Hun giftet seg i 1763 med kjøpmann og hoffagent Broder Brodersen Lysholm, som også var innvandret fra Flensburg. Han hadde løst borgerskap i Trondhjem i 1761. Lysholm omtales som en av Trondhjems mest betydningsfulle kjøpmenn.[1] I tillegg til sin eiendom i Kjøpmannsgata i Trondhjem, skaffet det nygifte paret Catharina og Broder Lysholm seg en lystgård på toppen av Steinberget. Denne ble senere kalt Marienborg. De fikk bygget nye hus begge steder.
Forretningskvinne[rediger | rediger kilde]
Som andre privilegerte kvinner på hennes tid, hadde hun ikke noe yrke utenfor hjemmet før mannen døde, men da hun ble enke i 1772, viste hun seg som en driftig og dyktig forretningskvinne. Hun fortsatte mannens forretning sammen med Hans Carl Knudtzon, som i 1777 ble opptatt som kompanjong, og ble eneinnehaver i 1790.
I tillegg til handelsvirksomhet, drev Lysholm skipsrederi, reperbane og det som ble kalt forleggervirksomhet, som besto i at firmaet leverte varer til for eksempel en gruves produksjon, og fikk ferdige varer tilbake. Selbu kobberverk var et av verkene Lysholm handlet med.
Hun stiftet Trondhjems Skibsværft sammen med sin bror Henrik Meincke og kjøpmann Peder Falck i 1779. Søsknene bidro med kapital, mens Falck organiserte det hele.[2] Etter stiftelsen var hun medeier i verftet, og fikk flere egne skip bygget der, blant annet briggen «Trondhiems Prøve» i 1780. Dette var det første handelsskipet som gikk med last direkte fra Trondhjem til Øst-India, og med returlast til København.[3] Det var gjennom frakt av brennevin på dette skipet hun i sin tid fikk æren for å ha oppdaget, eller oppfunnet, linjeakevitten i 1807, men det viser seg at hun solgte seg ut av verftet i 1790/1791[4] - og det er også uvisst om det ble med brennevin tilbake til Trondheim i 1807.[5][6][7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Bratberg, Terje (28. september 2014). «Catharina Lysholm». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 3. desember 2017.
- ^ Bull, Ida (1998). De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet : slekt, hushold og forretning. Trondheim: Historisk institutt, HF-fakultetet, NTNU. s. 62. ISBN 8277650272.
- ^ Christensen, Arne Emil (1966). Frå vikingskip til motorsnekke. Det norske samlaget. s. 69–70.
- ^ Trondheim, Trond Åm, idéhistoriker og daglig leder ved Litteraturhuset i (21. desember 2017). «Det er ingenting som tyder på at historien om linjeakevitten er sann». adressa.no (norsk). Besøkt 5. oktober 2022.
- ^ Hroar Dege: Historien om de norske akevitter, spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133
- ^ Espeland og Mellbye: Til liniens pris, kapitlet «Fra fusel til akevittkunst» s. 16-22
- ^ Opprinnelseshistorien til linjeakevitten er for øvrig omstridt. Odd Magnar Syversen antyder at oppdagelsen skjedde rundt midten av 1800-tallet. Se Akevitt! : Linjer om Løiten s. 106. Andre kilder tilskriver imidlertid oppdagelsen av linjeakevitt Lysholm selv (Jørgen B. Lysholm. Industrimagnat, gleden og festens inspirator), eller hans tante (Historien om de norske akevitter og Til liniens pris).