Møllendalselven
| Møllendalselven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Bergen | ||
| Lengde hovedløp | 1,5 km | ||
| Lengde totalt | 7,9 km[1] | ||
| Start | Svartediket | ||
| – Høyde | 76 moh. | ||
| – Koord. | 60°23′00″N 5°21′59″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Vest for Grønetua | ||
| – Høyde | 600 moh. | ||
| – Koord. | 60°24′46″N 5°24′43″Ø | ||
| Munning | Store Lungegårdsvannet | ||
| – Koord. | 60°22′47″N 5°20′58″Ø | ||
Møllendalselven (tidligere Årstadåen og Årstadelven) er en elv i Bergen kommune i Hordaland. Den har utspring fra Svartediket og munner ut helt sør i Store Lungegårdsvannet. Elva er 1,5 kilometer lang og renner først mot sørvest, men snur mot nordvest på den siste strekningen før munningen. Møllendalselven krysses av en rekke bruer, og der den krysser fylkesvei 585, er den lagt i kulvert over en 250 meter lang strekning.
Møllendalselven er nederste del av et 7,9 kilometer langt vassdrag som har sine øverste kilder vest for Grønetua, og derfra renner via Øvre Jordalsvatnet og Tarlebøvatnet ned til Svartediket. Tidligere delte elveløpet seg i to løp fra Årstadveien og ned til begynnelsen av nåværende Møllendalsbakken.[2] Møllendalselven er i dag den eneste elven som renner åpent ut i Store Lungegårdsvann.
Møllene
[rediger | rediger kilde]Bergen er rik på vann, men fattig på vannkraft. Møllendalselven fikk etter hvert navn etter møllene som ble etablert her, trolig fra slutten av 1200-tallet. I 1614 utstedte Knut Bildt på Lungegården tre festebrev for mølletomter nedenfor den nåværende Årstadveien. To var oppført som kornmøller og den tredje som en barkemølle til bruk for 21 skomakere som fra 1662 fikk arvefeste på bruket. Driften fortsatte også etter skomakerlaugets oppløsning i 1869, med en årsproduksjon på 360 tonn bark og 12 ansatte. Barkemøllen ble ekspropriert i 1900 for å sikre kommunens vannverk råderett over vassdraget, men står fremdeles, nå bygd sammen med Møllendalsbakken 1 og beliggende der de to elveløpene en gang møttes. Nesten helt oppe ved Årstadveien ligger et bygg som ligner Barkemøllen. Muligvis dreier det seg om den kobbermøllen som lå på stedet rundt 1850.[3]
Kommunaldepartementet sendte i mars 1952 sin godkjennelse av Bergen kommunes bevilgning på kr 380.000 av kommunens lånefond til kanalisering av øvre del av Møllendalselven.[4]
Dyreliv
[rediger | rediger kilde]Det finnes sjøørret i Store Lungegårdsvann som går opp i elven. Vannføringen på 5-6 liter i sekundet må femdobles for at det skal bli gyteforhold, og Vennelaget for Møllendalselven og Store Lungegårdsvann har lagt ut gytegrus i elven.
Andre fiskeslag i området er torsk, sjørøye, flyndre og stimer av tobis og brisling, og det er en del sjøfugl.[5]
Rehabilitering av elveløp
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med utbygging av området rundt nedre del av elven er det planlagt å rehabilitere elveløpet for å etablere bedre forhold for biologisk mangfold over og under vann, med estimert prosjektstart i slutten av 2025.
Elveløpet er planlagt å bli dypere og det vil etableres en mer naturlig elvekant som skal erstatte betongmurer som gir et elven et kanalpreg. Det vil bli hevede gangveier på begge sider av elven med planting av stedegen vegetasjon under dem.[6][7]
Forurensing
[rediger | rediger kilde]En miljørapport fra COWI fra 2019 beskriver miljøtilstanden i den nedre delen av elven som dårlig til svært dårlig. Bakgrunnen for dette er at deler av Møllendal langs elven ble brukt til åpent, ukontrollert deponi i perioden 1945–1975, og det har også vært brukt til forskjellig industri- og næringsformål.[8]
Det er planlagt å skifte ut mesteparten av bunnmassene i elven under rehabiliteringen.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 1. juni 2015
- ^ Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Store Lungegårdsvann, byantikvaren i Bergen kommune, 2002 (s. 9)
- ^ Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Store Lungegårdsvann, byantikvaren i Bergen kommune, 2002 (s. 9)
- ^ Mappe 782/1952, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ Arild Hamre: «Krever omtanke», Bergensavisen 7. juni 2021
- ^ a b «Elven må renses før det kan bli park: – Her skal fisk, fugler og insekter trives». www.bt.no. 1. mars 2024. Besøkt 3. mars 2024.
- ^ «Bergen kommune - Elve- og strandpark». Bergen kommune - Elve- og strandpark (på norsk). Besøkt 3. mars 2024.
- ^ «KARTLEGGING AV LANDKILDER, STORE LUNGEGÅRDSVANN MULIGE KILDER TIL NY TILFØRSEL AV MILJØGIFTER FRA LAND TIL SJØ». COWI. 15. november 2019. Besøkt 3. mars 2024.