«Birk i storm»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Birk i storm»
«Birk i storm»
KunstnerI. C. Dahl
År1849
TeknikkOlje på lerret
Dimensjoner92 × 72 cm
PlasseringBergen Billedgalleri

«Birk i storm», eller moderne riksmål «Bjerk i storm» eller «Bjerken i storm», er et maleri av I. C. Dahl fra 1849. Bildet henger i Bergen Billedgalleri. Det har blitt hevdet at utganspunktet for bildet er antakelig en skisse av en bjerk som han laget i Måbødalen i 1826[1] mens andre mener det stammer fra en blyantskisse fra en skog i utkanten av Dresden[2]

Bildet har vært eid av konsul J.A. Michelsen og senere statsminister Christian Michelsen.[3]

Bjerka som symbol[rediger | rediger kilde]

I. C. Dahl: «Birk i storm», malt 1849, olje på papp, 21,3 × 18,1 cm, i The Metropolitan Museum of Art

Bildet er et av Dahls mest kjente verk. Fra og med tiden med oppløsning av unionen med Sverige begynte enkelte å tolke bildet symbolsk, med bjerka som symbol for nasjonalstaten Norges standhaftighet i skiftende politiske vinder.[4] eller symbol på striden for å overleve i et vakkert, men barskt og fattig land[5] Andreas Aubert beskrev bildet i 1920 som...

«Det er høstligt. Himlen er mørk med jagende regnskyer. Her gren svaier, hvert blad dirrer under stormens grep. Men solen sender et mildt smil over den hvite stamme og over den glitrende løv. Det er ikke et træk som ikke er fuld natur, umiddelbar virkelighet. Og dog er det digt. Ingen med følelse ser det uten at digte videre. Usøkt, mere usøkt end Ruisdaels "Kirkegaard" bærer det symbolet i sig. Bjerken blir, lik Slindebjerken i Welhavens digt, et billede paa Norges liv med alt det fagre, som gror av den klippehaarde grund og kjæmper sig gjennom alle stormer.»[6]

I en radiotale fra London under krigen, da Norge nettopp hadde blitt okkupert av Nazi-Tyskland, brukte Jacob Stenersen Worm-Müller bjerka symbolsk

«I. C. Dahls berømte bilde "Bjerk i storm", som Christian Michelsen eide, er ikke bare et symbol på landet, men det gir hver enkelt av oss vår oppgave. Nettopp i sverdtid og ulvetid gjelder det at vi som bjørka har røtter i Norges jord, hvor fattig den enn er, at vi klamrer oss til steingrunnen og kler den, utnytter hver minste revne og samler jordsmonn. Det gjelder å stå fast, så at stormen, om den raser i trekronen, bøyer stammen og flenger grener og skjelvende lauv, ikke feller treet. Det er slik Norge er bygd. At dette splittede, langstrakte landet under polarsirkelen, omgitt av steingrå holmer og skjær, som for en fremmed gjør et trøstesløst inntrykk, har kunnet oppdyrkes slik at vi i dag står i første rekke blant kulturnasjonene, gir oss en fortrøstning og et håp som ingen forbigående motgang, hvor dyp den enn i øyeblikket synes å være, kan ta fra oss»[7]

Tommy Sørbø skriver i Norges nasjonalmalerier at bildet «viser Dahl oss hvordan lys, vind og vær bølger gjennom trekronen og får bladverket til å skrifte fargenyanser fra dyp blått via grønt og derfra til gyldengult og nesten hvitt. Nesten hvert av bladene er malt forskjellig fra de andre, samtidig som de er underlagt helheten. Med samme type motiv tar gjerne dagens rammebutikkmalere en bred, litt pjuskete pensel, dypper det i seig oljemaling og slenger et par hundre blader av gangen inn på lerretet (...) Dahls bjerkebilde forteller oss om naturens variasjon, mangfold og bevegelse.»

Liknende motiv[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knut Ormhaug Vestlandet: landskapsmaleriet fra Dahl til Tufta 1999
  2. ^ Sørbø 1995
  3. ^ Andreas Aubert m.fl. Maleren Johan Christian Dahl : et stykke av forrige aarhundredes kunst- og kulturhistorie 1920
  4. ^ Tommy Sørbø Norges nasjonalmalerier
  5. ^ SNL Bjerk i storm
  6. ^ Andreas Aubert m.fl. Maleren Johan Christian Dahl : et stykke av forrige aarhundredes kunst- og kulturhistorie 1920
  7. ^ Jacob Stenersen Worm-Müller Vi selv og våre hjem Arkivert 29. april 2013 hos Wayback Machine. Radiotale London, juni 1940. gjengitt i Anders Johansen og Jens E. Kjeldsen Virksomme ord ]