Løsing
Løsing eller løysing (av norr. los = «(opp)løsing»; jfr «løs») var i vikingtiden og middelalderen betegnelse på en frigitt trell.[1]
Når en trell ble løst fri, ble halsringen fjernet, derav ordet «frihals», som i kristen terminologi ble til ordet «frelse». Vedkommende skulle feire med et frelsesøl. Herren kunne frigi trellene når som helst, i et testament, eller la dem kjøpe sin egen frihet. I biskop Absalons testament fra 1201 hører vi at han satte trellene sine fri: «Eskil badesvein skjenket han friheten. Likeså de kvinnene som Niels staller har tatt inn fra frihet til trelldom, skal, hvor de enn finnes, skjenkes friheten sammen med sine barn. Den kvinnen som ble tatt inn fra Bjäre herred i Skåne, ga han friheten tilbake tillike med hennes barn.»[2]
Straks en trell ble frigitt, var han en «løysing» – et mellomledd mellom slaver og frie menn. Som løysing var han og hans barn like fullt nokså avhengige av sin tidligere eier. Avhengighetsforholdet ble kalt «tyrmsel» (norrønt: þyrmsl). Blant annet fikk de ikke vende seg mot sin tidligere herre på noe vis; i så fall mistet de sin frihet og sin eiendom.[3] Hvis en løysing ikke hadde noen etterkommere, ville hans tidligere herre arve hans land og eiendom: «Torbrandssønerne...meinte at det var deira eigedom alt det som løysingen deira hadde ått; men Ulvar sa han hadde rett til å taka arven etter bror sin.»[4]
Løysingens sønner var også bundet av slik lojalitet, og først løysingens sønnesønn var fullt ut fri mann. Klarte en løysing ikke sine forpliktelser, skulle man grave en grav på kirkegården og sette ham og hans kone i den. Den tidligere eieren skulle ta opp igjen den lengstlevende og fø ham eller henne siden.[5]
Som løysing hadde man rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten på 1100-tallet 3/4 mark eller tilsvarende 80,37 gram sølv.
I den eldste Vestgøtaloven fra rundt 1200 i Sverige finnes en liste over bøter for manndrap, der bot for drap på løysinger rangerer som drap på nordmenn eller dansker:
- For drap på en ættbåren fra Vestgøtaland bøtes 936 ørtug.
- For drap på en ættleden (dvs. adoptert) bøtes 792 ørtug.
- For drap på en annen svenske bøtes 752 ørtug.
- For drap på en danske eller nordmann bøtes 144 ørtug.
- For drap på en løysing bøtes omtrent det samme.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon (2005-07): «løysing» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. august 2024 fra [1]
- ^ Biskop Absalons testament
- ^ Jon Vidar Sigurdsson: Det norrøne samfunnet (s. 20), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
- ^ [2] Eyrbyggja saga (kap. 32)
- ^ Erik Gunnes: «Rikssamling og kristning», Norges historie bind 2 (s. 302), forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7
- ^ Hartvig Frisch: Europas kulturhistorie bind 2 (s. 215), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963