Vestgøtaloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det tidligste kjente eksemplaret av Den eldre Vestgøtaloven, fra 1280-tallet.

Den eldre Vestgøtaloven (svensk Västgötalagen) er den eldste sammenhengende skrift/bok på det svenske språket. Man antar at den er skrevet av Birger Jarls storebror Eskil Magnusson, lovmann i Vestergøtland rundt år 1220. Den eldste avskriften av Vestgøtaloven fra ca. 1280 blir oppbevart på Kungliga bibliotekets håndskriftavdeling, med håndskriftsnummer B59.

Det finnes et fragment av et enda eldre svensk skrift, blant annet B193 som også er en avskrift av samme lov. Bevart kun i fragment er også den eldre Hednaloven.

Et av de mest siterte linjene i Vestgøtaloven er fra dets Rättslösabalk som lyder: «Sveær egho konong at taka ok sva vrækæ». Hva denne linjen betyr, er derimot omdiskutert. Den tradisjonelle tolkningen innebærer at svearne skulle ha rett til velge vestgøternes konge, hvilket fremfor alt tilhengerne av vestgøtaskolen nekter for at det er riktig. Disse hevder isteden at «sveær» var en benevning som på 1200-tallet tilsvarte dagens begrep «svensker». Den tradisjonelle tolkningen fikk derimot støtte fra Saxo Grammaticus, som i sin skildring av Danmarks historie fra til 1185 har et kort avsnitt om 1120-tallets svenske tronstrider. I dette framgår det tydelig at Saxo oppfattet sveaer og gøter som to ulike folkeslag, og at bare sveaerne hadde formell rett til å velge konge. I tillegg fremgår det også i en annen del av Vestgøtaloven at den skiller mellom svensker, vestgøter og smålendinger. Begrepet «svensker» i moderne mening er ikke belagt før på 1400-tallet. Før den tid pekte det øyensynlig på innbyggerne i området Mälaren.

I den eldste Vestgøtaloven fra rundt 1200 finnes en liste over bøter for manndrap:

  • For drap på en ættbåren fra Vestgøtaland bøtes 936 ørtug.
  • For drap på en ættleden (dvs. adoptert) bøtes 792 ørtug.
  • For drap på en annen svenske bøtes 752 ørtug.
  • For drap på en danske eller nordmann bøtes 144 ørtug.
  • For drap på en løysing bøtes omtrent det samme.
  • For drap på en trell bøtes rundt 90 ørtug.[1]

Den yngre Vestgøtaloven ble redigert etter 1281 og finnes bevart i en håndskrift fra midten av det påfølgende tiår. Den nye loven var en omarbeidelse av den tidligere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hartvig Frisch: Europas kulturhistorie bind 2 (s. 215), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]