Ludwig Stumpfegger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludwig Stumpfegger
Født11. juli 1910Rediger på Wikidata
MünchenRediger på Wikidata
Død2. mai 1945Rediger på Wikidata (34 år)
BerlinRediger på Wikidata
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität MünchenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militærlege, lege, kirurg, torturist, politikerRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser JernkorsetRediger på Wikidata

Ludwig Stumpfegger (født 11. juli 1910 i München, død 2. mai 1945 i Berlin) var Adolf Hitlers personlige lege, og var i Førerbunkeren da Hitler begikk selvmord.[1]

Han meldte seg inn i SS i 1933 og i NSDAP i 1935. Han mottok Jernkorset av 1 klasse i 1943.[1]

Stumpfegger var en dyktig ortopedisk kirurg, og arbeidet på en klinikk i Hohenlychen under Karl Gebhardt. På Gebhardts anbefaling ble han 31. oktober 1944 sendt til førerhovedkvarteretØstfronten. Han beundret Hitler, og gav ham sin ubetingede lojalitet. På dette tidspunkt ble Hitler også behandlet av Theodor Morell, som gav ham piller som forverret tilstanden. Stumpfegger var allikevel påpasselig med ikke å kritisere Morell.

Fra 20. april 1945 var Stumfpegger til stede i Førerbunkeren i Berlin. Han bodde der på to rom på det nedre nivået, i tilknytning til Hitlers private del av bunkeren. Han tok også hånd om andre i bunkeren; blant annet stelte han 28. april foten til Robert Ritter von Greim, som hadde blitt såret da han fløy inn til Berlin.

Stumpfegger var blant dem som forsøkte å flykte fra Førerbunkeren etter Hitlers selvmord 30. april. Artur Axmann fortalte senere at han hadde sett likene av Stumpfegger og Martin Bormann på stedet hvor Invalidenstrasse krysser jernbanelinjen, og at de åpenbart hadde blitt drept av russiske soldater 1. eller 2. mai. Det er også hevdet Stumpfegger begikk selvmord med en giftampull, ettersom han hadde tilgang til slike, og det har vært knyttet stor usikkerhet til Axmanns opplysning om Bormann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hildebrandt, Sabine; Offer, Miriam; Grodin, Michael A. (11. desember 2020). Recognizing the Past in the Present: New Studies on Medicine before, during, and after the Holocaust (engelsk). Berghahn Books. ISBN 978-1-78920-785-9.