Ludwig (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludwig
Generell informasjon
SjangerHistorisk drama / Biografi
Utgivelsesår1973
Prod.landItalia / Frankrike / Vest-Tyskland
Lengde3 t. 58 min.
3 t. 6 min. (USA)
2 t. 24 min. (Vest-Tyskland)
SpråkItaliensk / Tysk / Fransk
Bak kamera
RegissørLuchino Visconti
ProdusentDieter Geißler
Ugo Santalucia
ManusforfatterLuchino Visconti
Enrico Medioli
Suso Cecchi d'Amico
MusikkGustav Mahler
SjeffotografArmando Nannuzzi
Foran kamera
Hovedrolle(r)Helmut Berger
Annen informasjon
Filmformat2.35 : 1
Premiere18. januar 1973 (Vest-Tyskland)
6. mars 1973 (Italia)
8. mars 1973 (USA)
15. mars 1973 (Frankrike)
Eksterne lenker

Ludwig er en italiensk historisk dramafilm fra 1973 regissert av Luchino Visconti. Filmen omhandler livet til kong Ludwig II. Han var konge i Bayern fra 1864 til 1886. Hans liv endte tragisk.

Filmen vant tre David di Donatello-priser (beste film, beste regi og beste hovedrolle). Den ble også tildelt tre prise av Italias nasjonale syndikat av journalister.[1]

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

München i 1864: Den 18 år gamle, idealistiske Ludwig blir kronet som konge av Kongeriket Bayern. Hans første offisielle handling blir en overdådig støtte for komponisten Richard Wagner, som bosetter seg i München etter kong Ludwig`s forespørsel. Resten av Ludwig`s kabinett kan ikke forstå kongens enorme støtte til kunsten, og blir rasende over Wagner`s kostbare livsstil. Ludwig forsøker å finne en trofast venn i Wagner, hvis musikk han elsker, men disse forhåpningene knuses raskt: Bak kongens rygg begynner Wagner en affære med Cosima von Bülow, kone til Wagner`s opportunistiske dirigent Hans von Bülow. For å unngå skandale, må Wagner forlate München. Ludwig fortsetter å støtte Wagner og hans prosjekter, men han føler fremdeles mistro mot Wagner.

En annen viktig person for Ludwig i løpet av denne tiden var keiserinne Elisabeth av Østerrike, hans uavhengige og karismatiske kusine. Under et møte med andre aristokratiske familier i Bad Ischl i Østerrike, deler Elisabeth og Ludwig et kyss. Elisabeth er imidlertid mer interessert i ekteskap mellom sin vakre, kultiverte søster Sophie og Ludwig, men kongen ignorerer Sophie. Ludwig ønsker at Bayern skal forbli nøytral under Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866.

Men kabinettet hans har en annen mening, og de støtter østerrikerne som taper krigen. Ludwig bryr seg ikke om krigen og blir i slottet sitt, til stor irritasjon for sin yngre bror Otto og hans nære fortrolige grev Dürckheim. Greven råder ham til et ekteskap, for å forhindre ensomhet. Kort tid etter at Ludwig blir klar over sin egen homofili, kunngjør han plutselig sin forlovelse med Sophie i januar 1867. Men Ludwig er i tvil om han kan være noen god ektemann for Sophie som elsker ham, og han avlyser ekteskapet.

I stedet begynner Ludwig et forhold til sine tjenere. Men som troende katolikk føler han skyld på grunn av hans homofili. Den mentale helsen til Ludwig`s yngre bror Otto avtar, og legene må ta seg av ham. Ludwig blir sjokkert over brorens sykdom. I 1881 har kongen et kort, men voldsomt vennskap med skuespilleren Josef Kainz, hvis forestilling han elsker, men Kainz er mest interessert i kongens penger. Ludwig er også vert for noen orgier sammen med sine tjenere. Når hans kusine Elisabeth vil besøke ham etter lang tid, nekter Ludwig å møte henne. I 1886 erklærer psykiater Bernhard von Gudden at Ludwig er mentalt sinnssyk, og hans onkel Luitpold blir erklært som prinsregent av Bayern.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Helmut Berger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]