Louis Barthou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Louis Barthou
Louis Barthou 01.jpg
Født 25. august 1862
Oloron-Sainte-Marie
Død 9. oktober 1934
Marseille
Gravlagt Père Lachaise
Parti Alliance démocratique
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Medlem av Académie française
Utmerkelser Den hvite ørns orden

Louis Barthou (født 25. august 1862 i Oloron-Sainte-Marie i Frankrike, død 9. oktober 1934 i Marseille) var en fransk politiker. Han var utenriksminister da han ble drept i attentatet mot ham og Aleksandar I av Jugoslavia av Vlado Chernozemski.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Louis Barthou tok en juridisk utdannelse, men gikk imidlertid tidlig inn i politikken. I 1889 ble han deputert til det franske deputertkammer. Fra 1894 var han gjentatte ganger minister.

Fra 22. mars til 9. desember 1913 var han fransk statsminister. I dette embede fikk han - som mottrekk til den tyske opprustning - drevet gjennom en forlengelse av den alminnelige verneplikt til tre år. Dette skjedde mot kraftig motstand fra den politiske venstreside. Innen soisialpolitikken ble det i juni 1913 vedtatt en lov som skulle sikre kvinnelige arbeidere før og etter barnefødsler.[1]

Hans regjering var sammensatt av::

Den 2. mai 1918 ble han valgt inn i Académie française. I 1922 gikk han over til senatet. Årene 1922 til 1926 var kan formann for krigsskadeserstatningskommisjonen.

Louis Barthou etterstrebet som utenriksminister fra 1934 et system med traktater med stater i det østlige Europa (Pacte de l’Est) og ledet an med inngeålen sv en fransk-sovjetisk traktat. Ved dette, og ved en tilnærming til England og Italia, var det meningen å isolere «[[Det tredje rike» politisk.Men tilnærmingen til Russland møtte motstand fra franske høyrekretser.

Den 9. oktober 1934ble han drept under et mordanslag på den jugoslaviske kong Aleksandar I. Den jugoslaviske konge var i Marseille på dtatsbeøk i Frankrike, og ble mottatt der av Louis Barthou. Da skjøt attentatsmannen Vlado Chernozemski kongen. Under skuddvekslingen rett etter ble også Barthou alvorlig såret. Han ble bragt til sykehus i byen og døde der etter én time.

Han ble begravet på gravlunden Père Lachaise i Paris.

Louis Barthou i 1926.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Notes de voyage : en Belgique et en Hollande, trois jours en Allemagne, 1888
  • Thiers et la loi Falloux, 1903 Texte en ligne
  • Mirabeau, 1913
  • Impressions et essais, 1913
  • Lamartine orateur, 1916 Texte en ligne
  • L'Heure du droit : France, Belgique, Serbie, 1916
  • Toute la France pour toute la Guerre, conférence faite à Genève le 26 juillet 1916, i « Pages actuelles 1914-1916 » numéro 95, Bloud et Gay, 1916 ; texte sur Internet Archive
  • Sur les routes du Droit, 1918
  • Les Amours d'un poète : documents inédits sur Victor Hugo, 1918
  • La Bataille du Maroc, 1919
  • Le Traité de paix, 1919 Texte en ligne
  • Le Politique, 1923 Texte en ligne
  • Wagner et le recul du temps, 1924
  • La Vie ardente de Richard Wagner, Flammarion, 1925
  • Voyage à travers mes livres : autour de Lamartine, 1925
  • Victor Hugo, élève de Biscarrat, 1925
  • Le Neuf thermidor, Hachette, (Récits d’autrefois), 1926
  • Rachel, 1926
  • Paroles vécues, 1928 Texte en ligne
  • Danton, 1932.
  • Promenades autour de ma vie : lettres de la montagne, 1933
  • Leconte de Lisle et Jean Marras. Documents inédits, 1933, Texte sur wikisource
  • Lettres à un jeune Français (s. d.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vladeta Milićević: Der Königsmord von Marseille. Das Verbrechen und seine Hintergründe. Hohwacht-Verlag, Bad Godesberg 1959.
  • Robert Young: Power and Pleasure: Louis Barthou and the Third French Republic. Mcgill Queens University Press, Montreal 1991 ISBN 0773508635
    • Pouvoir et passions. Louis Barthou et la troisième république Übers. Jean-François Saget. Marrimpouey, Pau 2012 ISBN 2853021645

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Encyclopedia Britannica: a dictionary of arts, sciences, literature and general information, Volume 31 by Hugh Chisholm