Lothar Mühleisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lothar Mühleisen
Født1876
LjubljanaRediger på Wikidata
Død1956
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Nasjonalitet Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Kongeriket Jugoslavia, Østerrike-UngarnRediger på Wikidata
Medlem av Maribors parlament
1927–1929

Lothar Mühleisen (født 1876 i Ljubljana, død 1956) var en østerriksk-ungarsk og senere jugoslavisk advokat og politiker, som var kjent som politisk leder for den tyskspråklige minoriteten i det tidligere Nedre Styria i Kongeriket Jugoslavia i 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. Han var farfar til den norske kjønnsforskeren Wencke Mühleisen.

Tidlig karriere i Østerrike-Ungarn[rediger | rediger kilde]

Lothar Mühleisens far var statsadvokat i Ljubljana. Familien var katolsk. Han studerte jus i Wien og Ljubljana, ble dommer i Rogatec øst i dagens Slovenia i 1902 og etablerte advokatpraksis i Slovenska Bistrica sør for Maribor ved juletider i 1908. Han bosatte seg i Marburg an der Drau (senere Maribor) i 1912, der han var advokat og notar. Han eide også en vingård øst for byen, i det nåværende Metava. Under første verdenskrig tjenestegjorde han mellom 1915 og 1918 i den keiserlige og kongelige østerriksk-ungarske hæren som sekretær for en militær domstol i Graz, som dommer i en militær domstol i Temesvár og som formann for en militær domstol i Graz.[1]

Politiker i Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

Lothar Mühleisens politiske virke fant sted i en turbulent tid i etterkant av første verdenskrig som var preget av etniske konflikter i det som etterhvert ble Jugoslavia. Marburg var på begynnelsen av 1900-tallet en by med litt over 82% tyskspråklig befolkning og litt over 17% slovenskspråklig befolkning. I tiden etter første verdenskrig gjorde det nye Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (senere kalt Kongeriket Jugoslavia) krav på byen; flertallet i byen motsatte seg dette og ønsket å bli del av Østerrike. Dette førte til konflikter som til dels var voldelige, herunder den såkalte blodsøndagen tidlig i 1919 da ni innbyggere ble skutt ned av slovenske soldater. Fordi byen allerede var under slovensk militær kontroll ble byen 10. september 1919 tildelt Jugoslavia i Saint-Germain-traktaten. Etter 1918 forlot mange tyskspråklige innbyggere byen. Som ledd i en tvungen assimileringspolitikk ble tyskspråklige institusjoner bestemt stengt av den jugoslaviske staten, selv om de tyskspråklige innbyggerne fortsatt utgjorde rundt 25% ved slutten av 1930-årene.

Lothar Mühleisen tilhørte en familie som var tyskspråklig, men både hans mor og ektefelle var etniske slovenere. Lothar Mühleisen behersket selv flytende tysk og slovensk, i tillegg til fransk og latin. Til tross for sin tokulturelle bakgrunn identifiserte han seg åpenbart med den tyske minoriteten, og fra begynnelsen av 1920-årene stod han frem som den viktigste lederskikkelsen i den tyskspråklige minoriteten i det tidligere Nedre Styria. Han grunnla og ledet den tyskspråklige minoritetens politiske parti. For dette partiet satt han i byrådet i Maribor fra 1924 til 1931 og i regionalparlamentet i Maribor oblast fra 1927 til 1929. Hans arbeid fokuserte på å bedre den tyskspråklige minoritetens rettigheter.[2] Etter 1935 var han ikke lenger politisk aktiv, og konsentrerte seg om arbeidet som advokat. I 1945 flyktet han og hans familie til Østerrike.[1]

Maribor ble en del av Slovenia i 1991, som resultat av Slovenias uavhengighetserklæring og Slovenia-krigen.

Lothar Mühleisen var farfar til Wencke Mühleisen, som skrev om sin familie i boken Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mateja Ratej: Sta bila moj ded in oče nečloveški pošasti?
  2. ^ Miroslav Stiplovšek, Slovenski parlamentarizem: 1927-1929 : avtonomistična prizadevanja skupščin ljubljanske in mariborske oblasti za ekonomsko-socialni in prosvetno-kulturni razvoj Slovenije ter za udejanjenje parlamentarizma, p. 112, Znanstveni inštitut Filozofske fakultete, 2000
  3. ^ Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden i Gyldendal.no