Lothar Bisky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lothar Bisky
Lothar Bisky.jpg
Født17. august 1941[1][2][3][4]
Korzybie
Død13. august 2013[1][2][3][4] (71 år)
Leipzig[5]
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Barn Norbert Bisky, Jens Bisky
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin (19621963), Universitetet i Leipzig (19631966)
Beskjeftigelse Politiker[6], universitetslærer
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1963–), Die Linke, Die Linkspartei
Nasjonalitet Tyskland, Øst-Tyskland (1959–)

Lothar Bisky taler på Alexanderplatz i Berlin på den største demonstrasjonen under den fredelige revolusjonen i DDR (4. november 1989)

Lothar Bisky (født 17. august 1941 i Zollbrück i Pommern i Tyskland, død 13. august 2013)[7] var en tysk politiker (Die Linke) og medlem i Europaparlamentet. Han var leder i fraksjonen GUE/NGL i Europaparlamentet og leder i det europeiske venstrepartiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lothar Bisky vokste opp i Vest-Tyskland i Brekendorf i Schleswig-Holstein og innvandret til DDR i 1959 18 år gammel, fordi den finansielle situasjonen i familien hans tillot ikke at han kunne ta abitur i Vest-Tyskland. Senere studerte han i Berlin og Leipzig og jobbet som medieviter. Han ble medlem i SED i 1963.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1980 til 1986 arbeidet han som dosent ved Akademie für Gesellschaftswissenschaften beim Zentralkomitee der SED. I 1986 ble han professor for film- og fjernsynsvitenskap og rektor i høyskolen Hochschule für Film und Fernsehen (HFF) i Potsdam.

For offentligheten ble han første gang synlig da han talte på den største demonstrasjonen under den fredelige revolusjonen i DDR på 4. november 1989Alexanderplatz i Berlin med 500000 deltakere.

Lothar Bisky var første gang leder for SEDs etterfølgerparti, som da het Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), fra 1993 til 2000. I 2003 ble han igjen valgt til partiets leder. Fra 2007 etter sammenslåingen med partiet WASG til partiet Die Linke var han partiets leder sammen med Oskar Lafontaine. I valget 2009 ble han medlem i Europaparlamentet. Derfor stilte han ikke igjen i valget til partileder i Die Linke i 2010.

Lothar Bisky er omstridt på grunn av sin mulige Stasi-fortid. Ved valget i 2005 ble han valgt inn i Forbundsdagen og forsøkte å bli valgt til en av parlamentets 6 visepresidenter. Han tapte i alle fire valgomgangene på grunn av de andre partienes skepsis mot ham som følge av mistankene om hans Stasi-fortid. Det såkalte Rosenholz-arkivet inneholder to kartotekkort hvor Bisky fra 1966 er registrert i Stasis utenlandsetterretningstjenste HVA med dekknavnet «Bienitz» og fra 1987 med dekknavnet «Klaus Heine». Bisky hevder å ha hatt «de vanlige kontaktene» til Stasi, men nekter for å ha underskrevet en forpliktelseserklæring.

Da Lothar Bisky ble rektor i filmhøyskolen HFF i Potsdam, ble han et emne til Stasis Hovedavdeling HA XX/7 som var ansvarlig for kontrollen av radio, film og TV. Overfor HA XX/7 beskrev HVA Lothar Bisky som «en pålitelig kamerat» som «strengt følger anvisninger og alltid er ærlig overfor Ministeriet for statssikkerhet».[8]

I 2007 betvilte Bisky i offentligheten at det hadde eksistert en formell ordre om å skyte flyktninger ved Berlinmuren, til tross for at drapene på flyktninger er allment kjent. Uttalelsen ble kritisert også av folk innenfor hans eget parti.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Lothar Bisky, bisky-lothar
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Lothar Bisky, 00000020508
  4. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Lothar Bisky, 059ec3fabf134d2b9d26fd2929d84684
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
  7. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10119399
  8. ^ «Akte Bisky: 'Ein zuverlässiger Genosse'», i Frankfurter Allgemeine Zeitung, 7. november 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]