Lothar Bisky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lothar Bisky
Lothar Bisky.jpg
Født 17. august 1941
Korzybie
Død 13. august 2013 (71 år)
Leipzig
Gravlagt Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden
Barn Norbert Bisky, Jens Bisky
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin, Universitetet i Leipzig
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, Die Linke, Die Linkspartei
Nasjonalitet Tyskland, Øst-Tyskland
Språk tysk

Lothar Bisky taler på Alexanderplatz i Berlin på den største demonstrasjonen under den fredelige revolusjonen i DDR (4. november 1989)

Lothar Bisky (født 17. august 1941 i Zollbrück, Pommern, død 13. august 2013)[1] var en tysk politiker (Die Linke) og medlem i Europaparlamentet. Han var leder i fraksjonen GUE/NGL i Europaparlamentet og leder i det europeiske venstrepartiet.

Lothar Bisky vokste opp i Vest-Tyskland i Schleswig-Holstein og innvandret til DDR i 1959 18 år gammel, fordi den finansielle situasjonen i familien hans tillot ikke at han kunne ta examen artium i Vest-Tyskland. Senere studerte han i Berlin og Leipzig og jobbet som medieviter. Han ble medlem i SED i 1963. Fra 1980 til 1986 arbeidet han som dosent ved Akademie für Gesellschaftswissenschaften beim Zentralkomitee der SED. I 1986 ble han professor for film- og fjernsynsvitenskap og rektor i høyskolen Hochschule für Film und Fernsehen (HFF) i Potsdam.

For offentligheten ble han første gang synlig da han talte på den største demonstrasjonen under den fredelige revolusjonen i DDR på 4. november 1989Alexanderplatz i Berlin med 500000 deltakere.

Lothar Bisky var første gang leder for SEDs etterfølgerparti, som da het Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), fra 1993 til 2000. I 2003 ble han igjen valgt til partiets leder. Fra 2007 etter sammenslåingen med partiet WASG til partiet Die Linke var han partiets leder sammen med Oskar Lafontaine. I valget 2009 ble han medlem i Europaparlamentet. Derfor stilte han ikke igjen i valget til partileder i Die Linke i 2010.

Lothar Bisky er omstridt på grunn av sin mulige Stasi-fortid. Ved valget i 2005 ble han valgt inn i Forbundsdagen og forsøkte å bli valgt til en av parlamentets 6 visepresidenter. Han tapte i alle fire valgomgangene på grunn av de andre partienes skepsis mot ham som følge av mistankene om hans Stasi-fortid. Det såkalte Rosenholz-arkivet inneholder to kartotekkort hvor Bisky fra 1966 er registrert i Stasis utenlandsetterretningstjenste HVA med dekknavnet «Bienitz» og fra 1987 med dekknavnet «Klaus Heine». Bisky hevder å ha hatt «de vanlige kontaktene» til Stasi, men nekter for å ha underskrevet en forpliktelseserklæring.

Da Lothar Bisky ble rektor i filmhøyskolen HFF i Potsdam, ble han et emne til Stasis Hovedavdeling HA XX/7 som var ansvarlig for kontrollen av radio, film og TV. Overfor HA XX/7 beskrev HVA Lothar Bisky som «en pålitelig kamerat» som «strengt følger anvisninger og alltid er ærlig overfor Ministeriet for statssikkerhet».[2]

I 2007 betvilte Bisky i offentligheten at det hadde eksistert en formell ordre om å skyte flyktninger ved Berlinmuren, til tross for at drapene på flyktninger er allment kjent. Uttalelsen ble kritisert også av folk innenfor hans eget parti.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10119399
  2. ^ «Akte Bisky: 'Ein zuverlässiger Genosse'», i Frankfurter Allgemeine Zeitung, 7. november 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]