Livmorkreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Livmorkreft rammer hvert år rundt 600 kvinner i Norge. Sykdommen er den femte mest vanlige kreftformen blant kvinner. Kvinner under 45 år rammes sjelden.

Langvarig påvirkning av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan øke risikoen for livmorkreft. Moderne østrogenbehandling mot plager i overgangsalderen gis derfor i kombinasjon med hormonet progesteron. Progesteron motvirker østrogen og beskytter slimhinnen i livmoren mot kreftutvikling. Høyt blodtrykk, overvekt og diabetes gir også økt risiko for livmorkreft.

Symptomer på livmorkreft[rediger | rediger kilde]

De vanligste symptomene er:

  • Blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder.
  • Rikelig med vandig eller pusslignende utflod.
  • Hos yngre kvinner som ikke er i overgangsalder enda: Blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Risikoen for livmorkreft øker med alderen. De fleste kvinner som rammes, er over 60 år. Hos mange oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. I 2005 var det 666 kvinner som fikk livmorkreft i Norge (Kreftregisteret)

Arvelig tykktarmskreft nedarves etter et autosomalt dominant arvemønster. Det vil si at barn av en person med påvist genfeil har 50% risiko for å arve sykdomsgenet, og 50% sjanse for ikke å arve det. I alle familier med flere syke med tykktarm/livmorkreft, er det viktig å sette opp en nøyaktig familiehistorie. Dersom det foreligger en genfeil som gir økt fare for tykktarmskreft, vil det hos kvinner også være høy risiko for å utvikle kreft i livmoren. Les mer: arvelig kreft

Behandling av livmorkreft[rediger | rediger kilde]

Den vanligste behandlingsformen er operasjon. Både livmoren, eggstokkene og egglederne fjernes. En slik operasjon kalles total hysterektomi og dobbeltsidig salpingo-oforektomi. Ofte fjernes også lymfekjertler i bekkenet.

Etter operasjonen blir den fjernede livmoren undersøkt. Hvis denne undersøkelsen viser at du tilhører en lavrisikogruppe, vil man vanligvis ikke ha behov for mer behandling.

Dersom kreftcellene er mer aggressive, eller svulsten har vokst mer enn halvveis inn i livmorveggen, tilhører man høyrisikogruppen. Det samme gjelder hvis sykdommen har spredt seg utenfor livmoren. Kvinner i denne gruppen vil som oftest bli tilbudt strålebehandling etter operasjonen.

Strålebehandling kan drepe de kreftceller som eventuelt måtte være igjen etter en operasjon. Dette reduserer faren for tilbakefall. Strålingen gis enten utenfra mot bekkenregionen eller innvendig via skjeden.

Hormonbehandling er vanlig dersom sykdommen har spredt seg eller dukker opp igjen. Mens det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan stimulere kreftsvulsten, kan hormonet progesteron i enkelte tilfeller hemme sykdommen.

Cellegift, eller kjemoterapi, er mindre vanlig i behandling av livmorkreft.

Referanser/eksterne lenker[rediger | rediger kilde]