Litsadalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Russia 1. Memorial for the defenders of the Soviet Arctic, near Murmansk.jpg

Utdypende artikkel: Murmanskfronten

Koordinater: 69°18′36″N 32°12′19″Ø Litsadalen eller Litzadalen er et dalføre i Murmansk oblastKolahalvøya i Russland, cirka 50 km nordvest for Murmansk og 100 km sørøst for Kirkenes. Under andre verdenskrig lå det nordligste frontavsnittet mellom tyskerne og Sovjetstyrkene ved Litsadalen. Det er reist et minnesmerke over krigshandlingene.

Det tyske angrepet mot Sovjetunionen via den finske korridor startet 29. juni 1941 etter en ettårig militæroppbygning i Finnmark og spesielt Kirkenes-området. Målet var å innta Murmansk, som var en viktig strategisk by og hovedhavn for Murmanskkonvoiene med forsyninger fra vestmaktene Storbritannia og USA. På grunn av for få styrker i forhold til veiløse terrenget og derav vanskelige forsyningslinjer, strandet fremstøtet ved Litsadalen ikke langt fra Murmansk. Tyskerne har i ettertid mer karakterisert angrepet mer som en ekspedisjon enn en reell militær framrykning fordi man manglet mannskaper til å få nok trykk i angrepene. Store deler av styrkene som var tiltenkt militære oppgaver måtte i stedet benyttes til forsyningsoppgaver og veibygging. I praksis hadde man trengt en divisjon til hvis man skulle nådd fram til Murmansk. Det tredje og siste angrepet over Litsa-elven foregikk i tiden 8. sept. til kvelden den 23. sept. 1941, og tyskerne oppnådde å få dannet deler av en frontlinje på andre siden av elven. Man var innforstått med at man ikke hadde kapasitet til å makte noen videre framrykning og det ble planlagt å legge en permanent støttepunktslinje over en strekning på rundt 40 km fra Litsa-fjorden på østsiden av Litsa-elven og sørvestover mot den finske grensen.

Angrepene østover mot Murmansk og Murmansk-banen gikk jo i starten over tre frontavsnitt, men ingen av angrepene nådde sine mål om henholdsvis å nå Murmansk eller å nå fram til og avskjære Murmansk-banen lenger sør. Det midtre frontavsnittet fikk etterhvert navnet Salla-fronten og det sørligste frontavsnittet "den karelske fronten". I utgangspunktet ønsket tyskerne angivelig et samlet angrep over kun ett av frontavnittene for å få kontroll over Murmansk-banen, men for finlenderne var dette helt utelukket, og tyskerne måtte føye seg og bli med på et trefronts angrep; noe som i ettertid viste seg å gi for liten anslagskraft på alle tre frontavsnittene.

Det fortelles at våren 1942 fikk de tyske styrkene inndratt vinterutrustningen i april, firkantet som Wehrmachts system var ble dette gjort samtidig over alt. Men klimaet ved ishavsfronten er ikke det samme som ved Svartehavet, og en voldsom snøstorm brøt ut. De tyske soldatene som ikke lenger hadde vinterklær kjempet desperat for ikke å fryse i hjel. Samtidig utnyttes dette av de sovjetiske styrkene som går til angrep. Det blir en forferdelig kamp, og hele frontavsnittet vakler. Den tyske sjef for 6. Gebirgsdivisjon general Schörner var nådeløs. Alt som kunne krype og gå, kokker og hestepassere, kontorpersonale og lagerfolk, får stukket et gevær i neven og blir sendt til fronten.

Både tyskere og russere går seg vill i stormen og dør av kulde og utmattelse. Mange omkommer når de forsøker å bringe forsyninger fram til den tyske frontlinjen. Stormen raser videre og flere plasser søker villfarne tyske og sovjetiske soldater sammen og forsøker å berge livet. De blir funnet etter at slaget er over – ihjelfrosset. Etter 3 døgn gir snøstormen seg, og det samme gjør det sovjetiske angrepet. Kampene har kostet ufattelige lidelser, russerne har 8000 døde, mens de tyske tapene er vanskelig å anslå, et eksempel er et ingeniørkompani som opprinnelig bestod av 494 mann – etter 4 dagers kamp i snøstorm var de 12 mann tilbake.

På sovjetisk side ser man at det trengs enda større slagkraft for å overmanne tyskerne, og frontlinjene blir liggende inntil sovjetstyrkenes siste og avgjørende storangrep i oktober 1944. Tyskerne har da allerede begynt sin planlagte tilbaketrekning, men må i praksis flykte hals over hode vestover og inn i Norge.