Lillian Gish

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lillian Gish
Lillian Gish-edit1.jpg
Lillian Gish, 1921
Født Lillian Diana Gish
14. oktober 1893
Springfield, Ohio, USA
Død 27. februar 1993 (99 år)
New York City, New York, USA
Gravlagt Church of the Heavenly Rest
Mor Mary Gish
Søster Dorothy Gish
Yrke Skuespillerinne
Nasjonalitet USA
Medlem av Daughters of the American Revolution
Utmerkelser Commandeur des Arts et des Lettres‎, Æres-Oscar, Kennedy Center Honors, AFI Life Achievement Award, National Board of Review Award for Best Actress
Aktive år 1902–1987
Nettsted www.lilliangish.com
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Lillian Diana Gish (født 14. oktober 1893 i Springfield i Ohio, død 27. februar 1993 i New York City i New York) var en amerikansk skuespillerinne på TV, teater og i film. Hun spilte både i stumfilmer og senere i lydfilmer da disse kom. Hennes karriere som filmskuespiller strakk seg over 75 år, fra 1912 til 1987.

Gish ble tildelt en æres-Oscar i 1971 og har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes 17. største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

Gish hadde sin filmdebut i kortfilmen An Unseen Enemy (1912). Etter å ha spilt i over 25 kortfilmer i løpet av sine to første år som filmskuespiller, ble Gish etter hvert kjent som «The First Lady of the Silent Screen». Hun var særlig knyttet til filmer som ble regissert av D. W. Griffith. Gish spilte en ledende rolle i Griffiths banebrytende film En nasjons fødsel (1915). Hun spilte flere overdådige produksjoner, ofte av litterære verker som for eksempel The Scarlet Letter (1926).

Gish ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige birolle for sine prestasjoner i westernfilmen Duell i solen (1946). Hun dukket opp i mange flere filmer fra tid til annen resten av livet. Særlig kjent er hun fra thrilleren Jegerens natt (1955), der hun spilte rollen som en landlig skytsengel. I denne filmen spilte hun mot Robert Mitchum, som hadde rollen som en morderisk predikant.

Gish hadde en lang rekke TV-opptredener fra tidlig på 1950-tallet til slutten av 1980. Hennes mest kritikerroste TV-arbeid var hovedrollen i den opprinnelige produksjonen av The Trip to Bountiful i 1953. Gish spilte keiserinne Maria Feodorovna i den kortvarige Broadway-musikalen Anya i 1965. Hennes siste rolle var i filmen Sensommerdager i 1987, i en alder av 93 år.

Gish ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1720 Vine Street. Hun ble også tildelt en æres-Oscar i 1971 og mottok en AFI Life Achievement Award for sine skuespillerprestasjoner i 1984. I 1999 ble Gish kåret til tidenes 17. største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[1]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Gish var hadde et kort forhold med filmprodusenten Charles Duell og dramakritikeren og redaktør George Jean Nathan. Gish sin tilknytning til Charles Duell utviklet seg senere til en skandale som slo ut i tabloidavisene på 1920-tallet, etter at han saksøkte henne og gjorde flere intime detaljer fra deres forhold offentlig kjent. Gish døde mens hun sov, av naturlige årsaker, natt til 27. februar 1993, i en alder av 99 år. Hun er gravlagt i Saint Bartholomew's Episcopal Church i New York City. Hennes eiendommer ble verdsatt til flere millioner dollar og ble gitt som arv til hennes guddatter Helen Hayes som også arbeidet som skuespiller. Hayes døde en måned etter gudmorens dødsfall.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]