Leonard Aspås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leonard Aspås
Født10. juli 1909
Tromsø
Død1948
Tromsø
Ektefelle Jelena (Helen) Aspås
Søsken Ingolf Aspås
Beskjeftigelse Arbeider
Parti NKP
Nasjonalitet Norsk

Leonard Aspås (født 10. juli 1909 i Tromsø, død 1948 samme sted) var en norsk arbeider, NKP-medlem, komintern-agent og motstandsmann, under krigen aktiv med Radio Moskvas sendinger til Norge.

På slutten av 1920-tallet var Aspås blant de unge NKP hadde stor tro på. Sist i tenårene fikk han plass på en av Kominterns kaderskoler i Moskva. I 1928 begynte han som KUNMZ-student, ved det såkalte «Vesten-universitetet» eller «Arbeideruniversitetet», et utdanningsløp som skulle gå til 1931.[1]

Han avbrøt imidlertid denne utdanningen i 1930, trolig for å få spesialutdanning til konspirativ etterretnings- eller kurertjeneste for Komintern.[2]

Han var i Shanghai midt på 1930-tallet, og ble da mistenkt for å ha en rolle som «kommunistagent».[3] Han ble overvåket av vestlig etterretning, som rapporterte at han blant annet hadde hatt kontakt med «en tidligere våpenhandler, en italiensk skipsoffiser, en russer og en polakk». «Det er interessant å se at han var i kontakt med tre personer med tilknytning til skips- og lufttrafikken til Szechuan. Det anses derfor som mulig at han har fått i oppdrag å bygge opp kommunikasjonslinjer til røde i den provinsen».[4]

Under sitt opphold i Shanghai møtte han også kvinnen som ble hans kone, Jelena Aspås - eller Helen som hun kom til å kalle seg i Norge. Hun var opprinnelig russisk, født i Khabarovsk ved Amurelven. Sammen returnerte familien til Norge og Tromsø i november 1937. Der lærte Helen seg raskt norsk, mens Leonard hev seg inn i parti- og fagforeningsarbeidet[5] og ble distriktssekretær for NKP i Troms.

Da krigen kom til Norge var han blant de som på vegne av NKP lokalt rykket ut og oppfordret til aktiv motstandskamp. Det var på ingen måte selvsagt, i en situasjon der store deler av partiet og det politiske Norge var preget av forvirring og tafatthet. Fra sommeren og utover høsten 1940 flyktet rundt 50 mennesker fra Finnmark og andre deler av Nord-Norge til Sovjet, blant dem flere ledende kommunister. Leonard Aspås flyktet sammen med tvillingbroren Ingolf.[6]

De ble pågrepet av russiske styrker 7. oktober 1940. Russerne tok i utgangspunktet høyde for at nordmennene kunne være spioner, og begge Aspås-brødrene ble overført til NKVD i Murmansk. Derfra ble de løslatt 18. april 1941.[7] Ingolf reiste etter hvert tilbake til Norge som partisan, etablerte en senderstasjon på Arnøy, ble angitt og drept i en hule i et tysk flammekasterangrep.[8][9] Leonard endte opp i Moskva, der han og kona arbeidet med de norske sendingene i Radio Moskva og i den såkalte Folkesenderen Norges Frihet. Begge radiostasjonene sendte fra Moskva.[10]

Aspås returnerte etter krigen til Norge, og døde i 1948 i Tromsø under påfallende omstendigheter. Rett før han døde skal han angivelig ha fortalt at han var presset av sovjetisk etterretningstjeneste til å drive spionasje, noe norsk etterretning i ettertid mente kunne sannsynliggjøre at han hadde tatt sitt eget liv. Forholdet ble aldri helt avklart.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 369. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  2. ^ Side 93. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  3. ^ Leonard ASPAAS, alias Leonard ASPAS, EMIL Norwegian, The National Archives Kew, Richmond, Surrey (besøkt 18. januar 2015)
  4. ^ Tony Insall: «Britisk sikkerhetstjeneste og mistenkte norske bolsjeviker i mellomkrigstiden» (Avsnitt: Sikkerhetstjenestens etterforskning av Leonard Aspaas), Side 110, Arbeiderhistorie 2009
  5. ^ Side 79: Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal 2012
  6. ^ Side 300. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  7. ^ Side 105. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, 2. utg. Oslo 2004
  8. ^ Side 293. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  9. ^ Side 186. Våre falne, første bok, Oslo 1949
  10. ^ Nettstedet Den røde fyrbøteren
  11. ^ Side 162. Trond Bergh og Knut Einar Eriksen: Den hemmelige krigen : Overvåking i Norge 1914-1997, bind 2, Cappelen Akademisk 1998