Lensregnskap
Lensregnskapene ble ført av lensherren som var den øverste lokale myndighet i Norge før eneveldet ble innført i 1660.[1] Årlige regnskap ble i sin tid sendt inn til Rentekammeret i København for revisjon, men oppbevares nå i Riksarkivet. De er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet.[2] Lensregnskapene er en unik kilde til norsk historie i en periode som ellers er relativt fattig på kildemateriale.[3]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Før innføringen av eneveldet i 1660 var Norge delt inn i len. Lensherren var den øverste lokale myndighet og førte regnskap over kongens inntekter og utgifter. Hvor mye av lenets inntekter som var regnskapspliktig, var avhengig av hvilke vilkår lensherren hadde fått lenet på. Det kan derfor variere både mellom len og over tid hva slags dokumentasjon som er å finne i regnskapene.
Det er bevart spredte deler av lensregnskap fra 1500-tallet, men først fra begynnelsen av 1600-tallet blir de tilnærmet fullstendige. De opphørte med eneveldets innføring i 1660. Deretter ligger de lokale regnskapene i seriene med stiftamtstueregnskap og fogderegnskap.
Alle regnskap fra før 1570 er trykt og utgitt i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede og Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. De første er skannet og ligger blant Digitale bøker på Digitalarkivet.[4]
De årlige regnskapene[rediger | rediger kilde]
Selve lensregnskapet er lite i omfang, det er de tilhørende inntekts- og utgiftsvedleggene som utgjør hovedtyngden av materialet. I regnskapet henvises det til vedleggene som er merket med bokstaver eller tall. Det er disse vedleggene som inneholder de fleste opplysningene i form av skattemanntall, jordebøker, fogderegnskap og en del andre regnskap.
Regnskapsåret begynte og sluttet 1. mai, kalt Philippi Jacobi. Bakerst i det årlige regnskapet ligger Rentekammerets revisjonsbemerkninger. Ved skifte av lensherre ble det satt opp et såkalt kvittansiarum. Dette inneholder ofte nøyaktige registreringer av dokumenter og inventar som lensherren forvaltet, men som tilhørte staten.
Skatter[rediger | rediger kilde]
Fogden var lensherrens fullmektig og sto for innkrevingen av skatt. I den forbindelse førte han skattemanntall der den enkelte gård nevnes med skattebeløp og som oftest med brukerens navn. Grunnlaget for innkrevingen av de forskjellige skattene ble gitt i kongebrev. I forordet til katalogen over lensregnskapene er det en utførlig liste over alle de skattene som ble utskrevet[5].
Det var mange forskjellige skatter, den viktigste var landskatten, også kalt unionsskatt. Landskatten omfattet også flere småskatter hvor man i tillegg vil kunne finne lister over for eksempel håndverkere, strandsittere og tjenestedrenger. I de strøkene av landet hvor man skilte mellom hel-, halv- og ødegårder, ble disse ført hver for seg, men i samme skatteliste.
I 1640-årene ble landskatten og en del andre skatter slått sammen og kalt kontribusjonen. Disse skattelistene gikk da over til å bli skattematrikler, for fra da av inneholder de også opplysninger om gårdenes landskyld og eierforhold. Kontribusjonen fra 1647 er publisert i kildeutgaven Skattematrikkelen 1647 som også er skannet og tilgjengelig på Digitale bøker på Digitalarkivet.
Noen skattelister har spesielle opplysninger:
- Sagskatten gir opplysninger om sager.
- Koppskatten 1645 inneholder ofte navn på flere enn husholdningens hovedperson.
- Kvegskatten 1657 gir opplysninger om husdyrhold.
Lensregnskapene inneholder også en del jordebøker. Dette er fortegnelser over offentlig eller privat jordeiendom, ordnet etter eier, med opplysninger om de rettigheter eieren hadde. Kronens jordebøker omfattet også de gårder som betalte avgifter som leidang og foring til kongen.
Fogderegnskap[rediger | rediger kilde]
Fogden var også påtalemakt i lokalsamfunnet. Han hadde bl.a. utgifter til henrettelser, fengsling og transport av fanger, og han sto for innkrevingen av bøter. I fogderegnskapene er inntektene av bøtene ført under «sikt og sakefall». Slagsmål og det å få barn utenfor ekteskap (leiermål) var vanlige forseelser, men det forekom også tilfeller av drap, hor, blodskam og trolldom. Til disse postene kan det igjen være vedlegg som forteller mer om bakgrunnen for bøteleggelsen.
Andre regnskap[rediger | rediger kilde]
Lensregnskapene inneholder også en rekke andre regnskap som senere utgjør egne serier:[6]
- Tollregnskap
- Byregnskap
- Festningsregnskap
- Kirkeregnskap
I tillegg finnes en del særskilte regnskap, som for eksempel regnskapene i forbindelse med kongehyllinger. Disse inneholder bl.a. detaljerte opplysninger om forbruket av mat og drikke ved høytidelighetene og er en viktig kulturhistorisk kilde.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Johannessen m.fl., Knut (1992). Håndbok for Riksarkivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 58-59. ISBN 8241701373.
- ^ «Lenke til skannete lensregnskap i Digitalarkivet.».
- ^ «Lenke til presentasjon av lensregnskapene på Riksarkivets nettsider.».
- ^ «Lenke til oversikt over skannete bøker på Digitalarkivet.». Arkivert fra originalen 10. februar 2015.
- ^ Mannsåker, Dagfinn (1982). Lensrekneskapar I. Oslo: Riksarkivet. s. IX - XXV. ISBN 82-548-0008-1.
- ^ «Nettpresentasjon av de forskjellige regnskapsseriene fra fellestiden med Danmark.».