Fogderegnskap

Fogderegnskapene i Riksarkivet fyller nesten 5000 esker.

Fogderegnskap er betegnelsen på de regnskapene de lokale fogdene i Norge førte over den dansk-norske kongens inntekter og utgifter. Regnskapene ble sendt inn til Rentekammeret i København for revisjon, men de oppbevares nå i Riksarkivet i Oslo. De eldste fogderegnskapene er fra slutten av 1500-tallet og materialet går helt frem til ca. 1811, fordelt på tre forskjellige arkivserier. På Arkivportalen er det en oversikt over fogderegnskapene.

Historikk

I lenstiden, før 1660, var fogden lensherrens fullmektig, og han sendte regnskapene sine inn til lensherren som sendte dem videre til Rentekammeret. Denne serien med regnskap kalles lensregnskap.

Etter innføringen av eneveldet i 1660 ble fogden kongelig embetsmann, og han sendte regnskapene inn til de nyopprettede stiftamtstuene. Fogderegnskapene ble da liggende i serien med stiftamtstueregnskap i Rentekammeret.

Rundt 1690 ble denne ordningen avviklet, og deretter sendte fogdene regnskapene rett til Rentekammeret hvor de ble liggende i en egen serie. Det er et stort materiale som fyller nærmere 5000 esker.

De årlige regnskapene

Oppbygging

Fogderegnskapene består hovedsakelig av tre elementer:

• Hovedregnskap
• Nummererte inntekts- og utgiftsvedlegg
• Rentekammerets revisjonsbemerkninger, kalt antegnelser. Til disse kan det også være vedlegg.

Alle vedleggene er påført et nummer på baksiden, det samme som er gjengitt ved de aktuelle postene i selve regnskapet. Som regel inneholder vedleggene den viktigste detaljinformasjonen, mens regnskapet gir en samlet oversikt og en henvisning til vedleggene.

Inntekter

• Skatteinntekter

Eksempel på inntektsvedlegg. Liste over sagskatt i Eiker, Modum og Sigdal i 1724. I denne listen er alle sagene oppført, hvem som brukte dem, hvor stor skurd de var bevilget å skjære og hvilken skatt som var betalt.

Foto: Riksarkivet

De fleste skattene hørte til kongens faste inntekter og er ført i begynnelsen av fogderegnskapet. De tilhørende vedleggene ligger derfor også først i regnskapsmaterialet. Dette var først og fremst skattemanntall og jordebøker. Ett av de første vedleggene kan også være en matrikkel over alle gårdene i fogderiet med opplysninger om skatteskyld og kanskje eiere og brukere. En slik fullstendig matrikkel er dessverre ofte erstattet av en kort ekstrakt. De påfølgende vedleggene er skattemanntall knyttet til hovedskattene og lister i forbindelse med andre skatter og avgifter, som for eksempel sagmesterskatt og kvernavgift.

• Uvisse inntekter

De uvisse inntektene varierte i størrelse fra år til år. Dette var for eksempel de bøtene folk ble dømt til ved lovbrudd. Disse ble ført under «sikt og sakefall» og kunne for eksempel gjelde slagsmål, blodskam eller leiermål. Også til disse postene kan det være vedlegg som forteller mer om bakgrunnen for bøteleggelsen.

Andre uvisse inntekter kunne være inntekter av vrakgods eller hval som var drevet på land, avgifter av gjestgiverier og av arveskifter.

Utgifter

Såkalte avkortninger i skatten ble regnet som utgiftsposter. Dette gjaldt dem som av forskjellige årsaker slapp å betale noen av skattene. Blant vedleggene kan man der finne fortegnelser over prestegårder og andre embetsgårder som var fritatt for noen av skattene, eller opplysninger om gårder som hadde vært utsatt for brann eller ras og derfor fikk redusert skatt i noen år.

En annen utgiftspost var de såkalte delinkventomkostningene, det vil si de utlegg fogden hadde hatt til fengsling, transport og henretting av fanger. I den forbindelse kan det også ligge kopi av rettssaker og dommer som vedlegg.

Antegnelser

Rentekammerets revisjonsmerknader ble kalt antegnelser. Der Rentekammeret ikke var enig i fogdens regnskapsførsel, måtte han dokumentere sine poster bedre. Dette førte til nye vedlegg som kan inneholde ytterligere opplysninger om forhold i fogderiet.

Ekstraskatter

Med ujevne mellomrom ble det skrevet ut såkalte ekstraskatter, som oftest i forbindelse med behov for ekstra inntekter til krigføring. Det er særlig to slike ekstraskatter i fogderegnskapene som er viktige personhistoriske kilder:

• Ekstraskatt etter forordning 21.02.1711, populært kalt skoskatten, har som oftest opplysninger om navn på hovedperson og antall familiemedlemmer i hver familie. I tillegg ble det samtidig skrevet ut en folkelønnskatt som ble betalt av alle i lønnet arbeid, og en skatt på bruk av parykk.
• Ekstraskatten av 23.09.1762 skulle betales av alle over 12 år. Der kan man finne manntall med navn på alle familiemedlemmer. Noen av disse manntallene har imidlertid blitt arkivert i andre arkivserier. Ekstraskatten av 1762 er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet.

Noen andre slike ekstraskattregnskap har blitt liggende i andre arkivserier i Rentekammeret:

• Beregninger av formue-, kopp-, heste- og vognskatt i 1743 ligger i serien «Skattevesen» i «Realistisk ordnet avdeling».
• Regnskapene over formuesskatten 1789 og innkomstskatten 1810 ligger i serien «Skatteregnskaper» under «Mindre regnskaper».

Tilgjengelighet

De eldste regnskapene i serien med fogderegnskap er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Det samme gjelder for de enda eldre fogderegnskapene i seriene med lensregnskap og stiftamtstueregnskap. Det materialet som ikke er skannet kan man bestille gjennom Arkivportalen og låne på Riksarkivets lesesal.

Andre opplysninger

Hjelpemidler

Det er utarbeidet et grundig forord til katalogen over fogderegnskapene. Den inneholder også en utfyllende liste over alle skatter som ble utskrevet.

Det finnes også en seddelkatalog hvor det for hvert fogderi er årlige oversikter over de viktigste vedleggene. Katalogen kan brukes på Riksarkivets lesesal.

Senere regnskap

Også etter 1814 sendte fogdene inn regnskap til revisjon, da til Revisjonsdepartementet, 1. revisjonskontor. Disse regnskapene ble kalt kontribusjonsregnskaper og er ikke på langt nær så innholdsrike som de tidligere fogderegnskapene.