Lea Vergine
| Lea Vergine | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mars 1936[1][2] Napoli | ||
| Død | 20. okt. 2020[3][4] (84 år) Milano[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kurator, kunsthistoriker | ||
| Ektefelle | Enzo Mari[6] | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
Lea Vergine, opprinnelig Lea Buoncristiano (født 5. mars 1936 i Napoli i Italia[7], død 20. oktober 2020 i Milano), var en italiensk essayist og kunsthistoriker.[8][9]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Lea Vergine skrev for mange italienske aviser, blant dem il manifesto og Corriere della Sera. I 1974 publiserte hun sin første bok, Body art e storie simili: il corpo come linguaggio.[10] Hun var en av de første i sitt land som promoterte performance art.[11]
Etter en utstilling i Milano i 1980, og andre arrangert i Roma, Venezia, Amsterdam og Stockholm, publiserte Vergine L'altra metà dell'avanguardia, 1910-1940, som var viet til presentasjonen av kvinnelige kunstnere.[12] Hun hjalp også med å fremme Carol Ramas karriere.[13]
I 2016 publiserte hun selvbiografien L'arte non è faccenda di persona perbene.[14]
Lea Vergine døde av COVID-19 i Milano den 20. oktober 2020 i en alder av 84 år.[15] Hun døde én dag etter sin ektemann, designeren Enzo Mari, begge av den samme sykdommen.[16][17]
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Il corpo come linguaggio. Body art e storie simili, Prearo editore, 1974
- Attraverso l'Arte. Pratica politica. Pagare il '68., Arcana, 1976
- Dall'Informale alla Body Art. Dieci voci dell'Arte Contemporanea: 1960/1970, Gruppo Editoriale Forma, 1976
- L'altra metà dell'avanguardia. 1910-1940, Mazzotta editore, 1980
- L'Arte ritrovata, Rizzoli, 1982
- Capri. Frammenti postumi con Emanuela Fermani e Sergio Lambiase, Feltrinelli, 1983
- Arte programmata e cinetica 1953-1963. L'ultima avanguardia , Gabriele Mazzotta Editore, 1983
- L'Arte in gioco, Garzanti, 1988
- Gli ultimi eccentrici, Rizzoli, 1990
- L'arte in trincea. Lessico delle tendenze artistiche 1960-1990, Skira, 1996
- Body art e storie simili. Il corpo come linguaggio, Skira, 2000
- Ininterrotti transiti, Rizzoli, 2001
- Schegge. Ester Coen intervista Lea Vergine sull'arte e la critica contemporanea, Skira, 2001
- Annette Messager. Pudique, publique, con Storr Robert, Gli Ori, 2002
- L'altra metà dell'avanguardia 1910-1940. Pittrici e scultrici nei movimenti delle avanguardie storiche, Il Saggiatore, 2005
- Hallenbad book. Ediz. italiana e inglese, con Letizia Cariello, Charta, 2006
- Parole sull'arte. 1965-2007, il Saggiatore, 2008
- La vita, forse l'arte, Archinto, 2014
- L’arte non è faccenda di persone perbene. Conversazione con Chiara Gatti, Rizzoli, 2016
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ OPAC SBN, SBN-identifikator CFIV010123, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 12309092X, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The art critic Lea Vergine died the day after her husband Enzo Mari», utgitt 20. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.letemps.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Morta Lea Vergine, la critica d'arte scompare il giorno dopo suo marito Enzo Mari: era ricoverata con lui in ospedale»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.artribune.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «È morta la curatrice e critica d’arte Lea Vergine, un giorno dopo suo marito Enzo Mari». Il Post. 20. oktober 2020.
- ^ «Vergine, Lea». Treccani (italiensk).
- ^ «Covid, morta Lea Vergine un giorno dopo il marito Enzo Mari». Adnkronos. 20. oktober 2020.
- ^ «art critic lea vergine passes away the day after her husband enzo mari». designboom. 20. oktober 2020.
- ^ «Five Radical Female Artists Who Used Their Body as a Canvas». AnOther. 21. oktober 2015.
- ^ «A Century of Conflicted, Complicated Motherhood in Art». The New Republic. 6. mai 2016.
- ^ «For Carol Rama, Art Was a Way to Process Life’s Pleasure and Pain». Artsy. 5. mai 2017.
- ^ «Lea Vergine: non chiamatela (soltanto) critica d’arte». Artribune. 3. august 2017.
- ^ «È morta la curatrice e critica d’arte Lea Vergine». Artribune (fransk). 20. oktober 2020.
- ^ «Lea Vergine ed Enzo Mari lotta continua con l'amore». La Reppublica (italiensk). 23. august 2012.
- ^ «Mort d’Enzo Mari, dernier géant du design made in Italy». Le Temps. 20. oktober 2020.