Lea Deutsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lea Deutsch
FødtLea Dragica Deutsch
18. mars 1927Rediger på Wikidata
Zagreb
Dødmai 1943Rediger på Wikidata
Auschwitz
BeskjeftigelseSkuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetKroatia
Lea Deutsch på Commons
I 2020 fikk Zagrebs gater sin første «Stoplpertstein». Den var viet Lea Deutschs ihukommelse.

Lea Dragica Deutsch (etternavnet også stavet Dajč på kroatisk; født den 18. mars 1927 i Zagreb i Kongeriket av serbere, kroater og slovener, død i mai 1943 under transport til utryddelsesleiren Auschwitz) var en kroatisk jødisk barneskuespillerinne som ble drept som 16-åring under Holocaust.[1] Hennes eksepsjonelle talent gjorde henne viden kjent, noe som gjorde henne til en populær barneskuespillerinne.[2] Hun ble omtalt som «den kroatiske Shirley Temple».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lea Deutsch vokste opp i fødebyen Zagreb. Hennes far Stjepan Deutsch (1886–1959) var advokat. Hennes mor Ivka, født Singer, var en utdannet kvinne som var spesielt interessert i sjakk. Lea Deutsch hadde en bror, Saša. Familienavnet ble stavet Dajč på kroatisk.[3] Familien bodde i et treetasjes hus på Gundulićevagaten i Zagreb.

Lea begynte å opptre i danseforestillinger på Det kroatiske nasjonalteater som femåring. Hun fikk i mindre roller i skuespill av Molière og Shakespeare, oppmuntret av danselæreren og mentoren Rod Riffler. Publikum var entusiastiske over den talentfulle unge skuespillerinnen og hun ble sammenlignet med Shirley Temple.[4][5] Det parisiske musikk- og filmselskapet Pathé noterte seg den unge kvinnens suksess, kom til Zagreb og laget en kort dokumentarfilm.[4]

Umiddelbart etter oppløsningen av Kongeriket Jugoslavia og etableringen av Kroatia (NDH) som en vasallstat for aksemaktene i april 1941, ble også raselover innført der. Lea ble også påvirket av dette. Hun fikk ikke lenger opptre på scenen og ble også utvist fra skolen. Skolekollegaen hennes Relja Bašić erindret

«Hun satt urørlig på en benk overfor teatret i sin lille fiskebeinfrakk med den gule Davidsstjernen på jakkeslaget, og stirret i timevis på bygningen der hun en gang ble feiret som en stjerne, som hun nå ikke lenger fikk gå inn i.»[4][6][7]

I et forsøk på å unngå jødeforfølgelsene familiefaren å konvertere familien til katolisismen i juni 1941.[6][8] Dette skulle vise seg å ikke være tilstrekkelig da Heinrich Himmler under sitt besøk til landet den 5. mai 1043 utøvde sterkt påtrykk på Kroatias diktator Ante Pavelić om å iverksette «den endelige løsning».

Få dager etter begynte kroater og tyskere med arrestasjoner av representanter for den jødiske menighet, og de jøder som så langt hadde hatt full anledning til å fortsette å bo i den kroatiske hovedstad. I knapt to år hadde familien Deutch levd i angst for når som helst å kunne ble hentet og deportert.

En rekke medlemmer av Nasjonalteateret ønsket å hjelpe Lea Deutsch og hennes familie. Skuespillerne Hinko Nučić, Vika Podgorska og Tito Strozzi samt regissøren Dušan Manko, et medlem av Ustasja, interpellerte forgjeves.[4] Andre ville også redde familien. Det ble organisert en flukt til Karlovac, hvor hun skulle tas i omsorg av partisaner. Men overføringsmøtet fant aldri sted, og familien måtte returnere til Zagreb.[4] Forsøk fra jødiske venner for å gjøre det mulig for dem å reise til det britiske mandatetområdet Palestina mislyktes også.[6]

I underetasjen i familiens hus bodde en losjerende, en ung mann fra Hercegovina som av og til dukket opp i en Ustaja-uniform. Han tilbød Lea Deutsch et falskt ekteskap for å redde henne fra deportasjon.[4] Men Leas mor ønsket ikke å gå med på bryllupet fordi datteren fortsatt var mindreårig.[9]

Arrestasjon, deportasjon, død[rediger | rediger kilde]

Så Lea sammen med sin mor og bror satt på togtransporten til Auschwitz i mai 1943.[10] Under den seks dager lange transporten i kvegvognen uten mat og uten vann, døde 25 av de 75 deporterte, og en av dem var Lea Deutsch.[11] Hennes hjerte var allerede fra barndommen svekket av difteri.[12]

Hennes mor og bror ble myrdet i Auschwitz.[13][14]

Minne[rediger | rediger kilde]

Faren hennes overlevde Holocaust.[15] Han gjemte seg som pasient på Bolnici Sestara Milosrdnica-hospitalet i Zagreb (Barmhjertighetens søstres hospital), på avdelingen til øyelegen Vilko Panac. Diagnosen han ble utstyrt med var trakom, en smittsom øyesykdom. Han døde i 1959 og ble gravlagt på den jødiske delen av Mirogoj kirkegård, med Leas bilde på sin gravstein.[6][8][9]

I 2003 ble en jødisk Lauder-skole i Zagreb oppkalt etter Lea Deutsch. I 2006 likeså en av byens gater.

I 2011 produserte den kroatiske filmregissør Branko Ivanda en biografisk film om Lea Deutsch og Darija Gasteiger med tittelen Lea i Darija. Filmen viser felles opptredener i 1940, grunnleggelsen av Kroatia, og deportasjonen av Lea og hennes familie til Auschwitz. Rollen som Lea ble spilt av danserinnen Klara Naka fra Zagreb.[16][17]

I 2020 fikk Zagreb sin første Stolperstein; den erindrer Lea Deutsch.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aleksander Laslo Snješka Knežević. Židovski Zagreb. Zagreb: AGM, Židovska općina Zagreb. 
  • Ivo Goldstein. Holokaust u Zagrebu. Zagreb: Novi Liber. 
  • Martina Bitunjac: Lea Deutsch. Ein Kind des Schauspiels, der Musik und des Tanzes (= Jüdische Miniaturen. Band 231). Hentrich & Hentrich, Berlin 2019, ISBN 978-3-95565-303-3.
  • Martina Bitunjac: Biographien jüdischer Frauen: Lea Deutsch – das „Wunderkind“ des Zagreber Theaters. I: Medaon 10 (2016), 18 (online).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lea's Story». Hermes. 
  2. ^ «Lea Deutsch». Yad Vashem. 
  3. ^ Lea Deutsch (Dajč)
  4. ^ a b c d e f Nina Ožegović: Film o tragičnom usudu dječje zvijezde. I: Nacional, nr 565, 11. september 2006.
  5. ^ «Nova scena u Zagrebu». www.teatar.hr (kroatisk). Teatar. Arkivert fra originalen 13. oktober 2008. Besøkt 19. oktober 2008. 
  6. ^ a b c d «Lea Deutsch: zagrebačka Anne Frank». www.mvinfo.hr (kroatisk). Pavao Cindrić. Besøkt 7. februar 2021. 
  7. ^ Nina Ožegović (3. juli 2006). «Relja Bašić – svjetski glumac sa zagrebačkim štihom» (kroatisk). Nacional. Besøkt 25. desember 2017.  Ugyldig |dead-url=1 (hjelp)
  8. ^ a b Ivo Goldstein: Holokaust u Zagrebu. Zagreb: Novi Lieber 2001, s. 472.
  9. ^ a b Nina Ožegović (14. februar 2012). «Simbol tragedije Židova u Hrvatskoj» (kroatisk). Nacional. Besøkt 25. desember 2017.  Ugyldig |dead-url=1 (hjelp)
  10. ^ «Vortrag über Lea Deutsch». Republik Kroatien. 23. juni 2023. 
  11. ^ «Zwischen Ruhm und Vergessenheit. Lea Deutsch: Wunderkind und Holocaust-Opfer». MDSM. 
  12. ^ Lea Deutsch (Yad Vashem)
  13. ^ Ivka Deutsch (Yad Vashem)
  14. ^ Sasa Deutsch (Yad Vashem)
  15. ^ U.S. Holocaust Memorial Museum, Holocaust Survivors and Victims Database: Dr. Stjepan Deutsch, lest 25. desember 2017.
  16. ^ «Završeno snimanje potresnog filma o Lei Deutsch». www.online-zagreb.hr (Kroatisch). Online Zagreb. Besøkt 7. februar 2021. 
  17. ^ «Lea i Darija – Dječje carstvo». hrt.hr (Kroatisch). Hrvatska radiotelevizija. Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 7. februar 2021.  Ugyldig |dead-url=1 (hjelp)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lea_Deutsch&oldid=24356953»