Laurits Saltveit
| Laurits Saltveit | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1913[1] Haugesund[1] | ||
| Død | 19. okt. 1999[2] (85 år) Haugesund[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, professor, lingvist, germanist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Goethemedaljen (1979)[3] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Laurits Saltveit (født 31. desember 1913 i Skåre ved Haugesund, død 17. oktober 1999) var en norsk germanist og professor i tysk filologi ved Universitetet i Oslo fra 1963 til 1983.
Liv[rediger | rediger kilde]
Saltveit vokste opp som nest yngst blant ti søsken. Han mistet moren da han var bare to år gammel. Etter å ha tatt examen artium ved latinlinjen ved gymnaset i Haugesund begynte han å studere filologi ved Universitetet i Oslo. I året 1939–40 hadde han et studieopphold som stipendiat ved universitetene i Jena og Hamburg, hvor Conrad Borchling, en kjent forsker på nedertysk, var en av lærerne hans. Etter det tyske angrepet på Norge vendte han tilbake til Oslo og skrev en hovedoppgave om nedertysk diktning. I 1941 fikk han historisk-filosofisk embetseksamen.
I 1942 ble Saltveit ansatt som lektor i norsk ved Universitetet i Hamburg. I denne stillingen besøkte han nordmenn i norske fangeleirer i Tyskland sammen med Hiltgunt Zassenhaus og de norske sjømannsprestene i Hamburg. Han kunne også besøke den fengslede rektoren ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip. Da Universitetet i Oslo ble stengt gikk han av fra stillingen som lektor, men fortsatte arbeidet blant de norske fangene, helt til forholdene for dette arbeidet ble vanskeligere og han i 1943 fant det best å reise til Sverige.
Etter krigen var Saltveit lektor i Haugesund gymnas og i Narvik, før han i 1949 ble ansatt for å undervise i tysk ved det nyopprettede Universitetet i Bergen. I 1962 fikk han doktorgraden for en avhandling om tysk futurum, og ble året etter utnevnt til professor i tysk filologi ved Universitetet i Oslo.
Som pensjonist bodde han i Haugesund. I 1994 utga han selvbiografien Bortskjemt av vår Herre. Trekk fra eget liv og fra en annerledes krig.
Verk[rediger | rediger kilde]
Som tysk filolog dreide Saltveits arbeid seg både om tysk språk og litteratur. I Edda skrev han en artikkel om Hermann Hesses roman Das Glasperlenspiel. Men flest artikler skrev han om emner innenfor moderne tysk grammatikk og om tyske dialekter. Han oversatte dessuten Didrik Arup Seips Norsk språkhistorie til omkring 1370 til tysk under tittelen Norwegische Sprachgeschichte (1970).
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Saltveit var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1963. Han fikk det vesttyske Bundesverdientkreuz i 1971 og Goethe-medaljen i 1979.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Store norske leksikon-ID Laurits_Saltveit[Hentet fra Wikidata]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Askedal, John Ole (2000). Minnetale over Laurits Saltveit. Oslo: Det norske videnskaps-akademi.