Hiltgunt Zassenhaus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hiltgunt Zassenhaus
Født10. juli 1916
Hamburg
Død20. november 2004 (88 år)
Baltimore
Gravlagt Zion Lutheran Church
Beskjeftigelse Språkforsker, lege
Nasjonalitet USA
Utmerkelse Maryland Women's Hall of Fame, Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Zion Lutheran Church (Baltimore, Maryland)

Hiltgunt Margret Zassenhaus (født 10. juli 1916 i Hamburg i Det tyske rike, død 20. november 2004 i Baltimore i USA) arbeidet som tolk under andre verdenskrig når norske og danske fanger i tyske fengsler fikk besøk av sjømannsprester. Dette arbeidet ble utført med større lojalitet overfor fangene og prestene enn for de tyske myndighetene, noe som etter krigen ga henne tilnavnet «tukthusfangernes engel».[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hiltgunt Zassenhaus vokste opp i et hjem av dannelsesborgerskapet i Hamburg. Hun var søster av matematikeren Hans Julius Zassenhaus. Etter [[Abitur}} i 1935 ved Gymnasium Allee dro hun til Danmark for atten måneder. Deretter studerte hun skandinavistik ved Universitetet i Hamburg, der også hennes brødre hadde studert. I 1938 var hun blitt Diplom-Übersetzerin.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hun ble straks etter eksamen ansatt som tolk ved retten i Hamburg, og etter utbruddet av andre verdenskrig ble hun også ansatt ved postsensuren i Hamburg. Der skulle hun blant annet gjennomlese brev til og fra Skandinavia. Her sørget hun for at brev fra de jødiske ghettoene i Polen, med bønner om å sende pakker med mat, kom videre til skandinaviske mottakere.

I 1943 begynte hun å studere medisin, og ble kort etter tolk for først den norske sjømannspresten Conrad Vogt-Svendsen, og siden også den danske Sophus Boas, når de besøkte sine landsmenn i tukthuset i Hamburg. Da fangene senere ble plassert i forskjellige fengsler rundt omkring i Tyskland, reiste hun sammen med prestene til en del av disse. Under disse besøkene sørget hun for at det kunne snakkes fritt, og var med på å smugle især tobakk inn til fangene. Hun utarbeidet også et kartotek over hvor de forskjellige fangene befant seg, da det var nødvendig å oppgi navn på de fangene som prestene ønsket å besøke når de kom til et fengsel. Kartoteket gjorde senere nytte ved Folke Bernadottes aksjon med de hvite bussene.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte Zassenhaus sine medisinstudier, først i Hamburg og siden i København. I 1952 avsluttet hun studiene og flyttet til USA, hvor hun bosatte seg i Baltimore.

For sitt arbeide under krigen mottok hun blant annet St. Olavs Orden i Norge, Dannebrogordenen i Danmark og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.

I 1947 utkom hennes erindringer om arbeidet med tukthusfangene på norsk under tittelen Stå vakt i mørket. I 1973 utga hun en ny bok med tittelen Handlingens dag.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Stå vakt i mørket, Tiden Forlag: Oslo 1948
  • Handlingens dag, Aschehoug Forlag: Oslo 1973 ISBN 82-03-05860-4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johannes Fosmark: «Tugthusfangernes engel på besøg i Danmark» i Flensborg Avis 27. september 1986

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]