Diskusjon:Lars Borgersrud

Eldre innlegg

Finner ikke noe dokumentasjon på http://www.uio.no om at Borgersrud er ansatt ved IKS (som nå har byttet navn til IKOS - Institutt for Kulturstudier og orientalske språk. Peterak 10. okt 2006 kl. 23:57 (UTC)

Ikke jeg heller, så jeg ringte ham og fikk beskjed at han var uavhengig/frittstående. Han jobbet på instituttet i en periode (2004 til 2004 ?), men jeg vet ikke om han var ansatt. Svart - 11. okt 2006 kl. 11:28 (UTC)

Når det gjelder undertittel "Besørget utgitt og skrevet forord" og publikasjonen "Sabotør og fange" (- (posthumt) en dokumentarroman av Anker Thorsrud, Oslo 2002), er ikke denne noe omstridt? Det hevdes i alle fall i artikkelen http://no.wikipedia.org/wiki/Torvald_Ulstein. Snerten 30. okt 2007

Endringer

Jeg har gjort noen endringer i artikkelen, basert på innspill fra Borgersrud og min oppfatning av hvordan artikkelen var skrevet.

• Innledningen er endret, han er historiker (utdannet som det og lever av det), og han har ikke vært politiker (ingen verv, bare medlem).
• Setning om deltagelse på LO-kongressen blanket ut inntil kilden blir sjekket, idet Borgersrud avkrefter at han var der. Det virker rart at han skulle benekte noe slikt all den tid han som historiker vet at det kan verifiseres dersom han var der, jeg regner med at det kan dreie seg om en unøyaktighet i VGs rapport.
• Avsnittet om politisk aktivitet er flyttet under den akademiske karrieren - han er i leksikon som historiker, ikke fordi han var medlem av et parti. Overskriften er endret fra «Maoistisk tilknytning» (avsløringspreg) til det mer nøytrale «Politisk aktivitet».
• «Omdiskutert» ble etter min mening brukt negativt ladet i artikkelen, og er erstattet med «utløste debatt». At verkene ble diskutert er det ingen tvil om, men det gjelder generelt for historieskriving og annet akademisk forfatterskap; det sentrale her er heller den offentlige debatt som kom i kjølvannet av enkelte verker.

Jeg vil presisere at Borgersruds innspill har kommet via OTRS, og ikke direkte til meg; jeg kjenner ham ikke og har heller ingen tilknytning til de politiske grupper han har tilhørt. Cnyborg 6. okt 2008 kl. 19:22 (CEST)

Forstår han helst vil kjennes som historiker. Endring av overskriften til «politisk aktivitet» er berettiget. Jeg vil likevel mene at hans politiske engasjement kan bidra til forståelsen av hvorfor de faglige arbeidene har vakt slik debatt (såpass mye debatt at «omstridt» synes ganske dekkende). En forsker fra USA bemerker for ekesempel i en historiografisk gjennomgang av norsk forskning på feltet, at spørsmål knyttet til interne sikkerhetsforhold, streiker og uro blant arbeidere knapt ble stilt inntil Strømme (pseud.) 1978, men utdyper i en fotnote: «Borgersrud's own leftist agenda has tended to influence his work so much that one must regard many of his conclusions with skepticism. Nevertheless, two other scholars have confirmed and amplified most of the same essential facts he uncovered, if not his interpretations.», kilde: fotnote 8 i David G. Thompson: «Norwegian Military Policy, 1905-1940: A Critical Appraisal and Review of the Literature», The Journal of Military History, 61:3, 1997, s. 503-520.

Om en må ha hatt verv (internt i et politisk parti? stått på valgliste? være valgt - til Stortinget? kommunestyre? fylkesting) for å fortjene betegnelsen «politiker» er jeg usikker på. Det kan godt være at det å ha spilt en sentral rolle, internt eller offentlig, også kan være nok. I den sammenheng kan det vises til at Slagstad framhever hans rolle i debatten om Stalin i 1972 og også at Hans Petter Sjøli i Mao, min Mao. Historien om AKPs vekst og fall (Oslo, 2005) beskriver Borgersrud som en «sentral kader i AKP». Sistnevnte riktignok bare i en fotnote, side 248, og uten å spesifisere hans rolle nærmere (utover å bekrefte at han var disponent i Klassekampen). Partiet og bevegelsen det er snakk om har spilt en såpass framtredende rolle i nyere norsk politisk historie, en rolle som også er dekket i litteraturen, at de sentrale personlighetene fortjener omtale (utover at de det gjelder helst synes å foretrekke at senere yrkeskarriere står som eneste opplysninger om dem).

Angående deltagelse på LO-kongressen, så er det VG som skriver dette i en samtidig artikkel. En avis kan godt ta feil, og det gjelder da å søke å få opplysningene bekreftet andre steder. Det tilgjengelige digitaliserte arkivet for de fleste riksavisene går ikke så langt tilbake, men 14. 4. 2002 står følgende i spalten «Dagbladet for 25 år siden»: «14. april 1977 AKP(m-l) gjennomførte i går et kupp med henblikk på LO-kongressen neste måned. På et møte i Oslo Jern og Metall klarte AKP-sympatisører å få valgt alle fem utsendingene som skal representere Oslos 18 000 jern- og metallarbeidere. Pål Steigan ble valgt i konkurranse med nestformannen, Kjell Fiskerud. Blant de andre som ble valgt er Brynjulf Mugaas, som er suspendert fra sin egen klubb på Nyland Vest. Blant de valgte med varamenn er fire Jøtul-arbeidere, Marit Engh, Kjell Gjerseth, Magnhild Folkvord og Lars Borgersrud. Alle disse har akademisk bakgrunn. Ingen av styrets kandidater ble valgt.» Dette synes å bekrefte opplysningen i VG, men åpner for muligheten for at noen av de nevnte kan ha vært vararepresentanter og derfor ikke møtte på kongressen. Denne muligheten styrkes av Sjøli, som side 115 oppgir at de fem delegatene var Pål Steigan, Harald Minken, Kjell Gjerseth, Marit Eng og Brynjulf Mugaas. Det kan derfor godt stemme at han «ikke var der», men jeg synes det likevel er relevant at han var en aktiv deltaker (på varaplass) i denne ganske sentrale historiske hendelsen i norsk arbeiderbevegelses historie. Monosefal 8. okt 2008 kl. 14:26 (CEST)

Det er berettiget å ha med et avsnitt om den politiske aktiviteten, men jeg mener at det er først og fremst som historiker han omtales; det politiske er en forklaring til det akademiske og ikke en hovedsak som bør være det første man kommer til. Jeg vil ikke ha noe problem med om det skrives mer om dette heller, men da primært i forhold til marxistisk historieskriving, som er et eget tema. Når man studerer historie er det typisk at man får presentert noen temaer fra marxistisk og vestlig-konservativt synspunkt som illustrasjon på hvor forskjellig historikere kan oppfatte et fenomen, så at det er relevant å plassere historikere innenfor forskjellige skoler er det ikke tvil om.

Når det gjelder politiker mener jeg at det er et begrep vi ellers har vært tilbakeholdne med å bruke på personer som ikke har spesielle verv. Svært mange personer som er omtalt på Wikipedia har vært medlem av et parti i årevis uten at det nevnes i innledning. Mange har også hatt verv av forskjellige slag på lokalt nivå, uten at det regnes som så fremtredende at de blir omtalt som politikere. Det er betydelig forskjell på hva som står i første setning i en leksikonartikkel (selve definisjonen av temaet, ofte det eneste en tilfeldig leser for med seg) og det som står lenger ned. Her mener jeg det er viktig å holde seg primært til det som er årsaken(e) til at vi omtaler personen. For en som ikke aner hvem Borgersrud er og slår opp i en artikkel slik den sto gis det et inntrykk av at dette er en politiker som holder på med historieskriving på si, mens det er en artikkel om en historiker som har vært politisk aktiv. Jeg har oppfattet Borgerrud som en sentral person i ml-bevegelsen primært fordi han har skrevet bøker som har skapt offentlig debatt og som har bidratt til å forankre bevegelsens forståelse i norsk historieskriving. For å si det på en annen måte, det sies gjerne at det er seierherrene som skriver historien, og Borgersrud er en av de som har slått en kile inn i dette.

Jeg er temmelig sikker på at tolkningen om at han var vara til kongressen er riktig. Jeg skal prøve å få det bekreftet, og så kan det omtales på en presis måte. Med Sjølis liste over deltagere er det så sannsynlig at han ikke var med at det er bedre å la formuleringen ligge litt. Får vi ikke bekreftet det kan det løses ved å sitere fra VG, slik at leseren selv kan tolke det. Cnyborg 8. okt 2008 kl. 16:55 (CEST)

Godt om det med eventuell varamannsplass kan forsøkes bekreftes eller avkreftes. Jeg er ellers enig i at en bør være forsiktig med å hefte partibetegnelser på folk (Borgersud anklages noen ganger nettopp for det motsatte, en ytterligere en grunn til at noen av publikasjonene hans har vært heftig debattert). Han har absolutt utfordret det rådende paradigmet i norsk krigshistorie, det kan det ikke være tvil om. Jeg tror likevel Wikipedia står seg på å omtale forhold som kan bidra til å kaste lys over hvorfor kontroversene har oppstått. Det er kanskje ikke bare blant Borgersuds motmenn at forskning og politikk har ligget ganske nært hverandre? Kronologisk løper i dette tilfellet også disse to virkefeltene delvis parallelt. Jeg vil vel også tro at noen av biografiene på Wikipedia omtaler forskeres politiske tilknytning uten stort mer enn medlemskap å vise til. Men det er sikkert rett at det ikke foreligger uavhengige kilder i et omfang som rettferdiggjør at han omtales som politiker allerede i innledningen.

Jeg lurer litt på det med publiseringsforbudet på hovedfagsoppgaven. Har vi andre kilder på det enn artikkelen i Dag og tid (vel forfattet av en tidligere «partikollega»?). Monosefal 8. okt 2008 kl. 18:09 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Lars Borgersrud. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20040929164150/http://www.samfunnsforskning.no/files/K_2003_9.pdf til http://www.samfunnsforskning.no/files/K_2003_9.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. aug. 2017 kl. 06:11 (CEST)