Lappbladbille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lappbladbille
En eggleggende hunn.
Nomenklatur
Chrysomela lapponica
Linnaeus, 1758
Synonymi
Melasoma lapponica
Populærnavn
lappbladbille[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieBladbiller
UnderfamilieBladbiller (Chrysomelinae)
Økologi
Habitat: på løvtrær
Utbredelse: finnes i Norge

Lappbladbille (Chrysomela lapponica) er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).[2]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Lappbladbille er mellom 5-8 mm lang. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Halskjoldet er ensfarget med en metallisk glans i en mørk grønn farge. Dekkvingene er tofarget med tverrgående brokede flekker i metallskinnenede mørkt grønn og en rødlig noen ganger lysere gulrød farge. De har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Antennens niende og tiende ledd er bredere enn de er lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Lappbladbille finnes ofte tallrike i fjelltrakter. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker.Vanligvis på seljer (Salix).

Eggene legges i grupper på undersiden av bladet på næringsplanten. Eggene er blekt gul-hvite og er i underkant av 2 millimeter og har form som et riskorn. Larvene er klumpige, korte og tykke, de er lite kamuflert, men har en viss beskyttelse ved at de lukter vondt.

De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 9. september 2020. Besøkt 9. september 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 9. september 2020. Besøkt 9. september 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]