I ungdommens makt

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I ungdommens makt
Original filmplakat
Generell informasjon
SjangerDrama
Fantasy
Prod.landNorge
Lengde102 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiRoar Skolmen
ProdusentOdd G. Iversen
ManusforfatterRoar Skolmen
MusikkGeorge Keller
SjeffotografSvein Krøvel
Annen informasjon
Prod.selskapAtomfilm A/S
Premiere16. september 1980 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb · Norsk Filmografi

I ungdommens makt er en norsk ide-film fra 1980, regissert av Roar Skolmen. Han spiller også hovedrollen som Arbo Ungdomslederen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen er lagt til Bærum på slutten av 70-tallet. Ungdomsarbeideren Arbo forsøker å kaste lys på sin samtid og samfunnet han lever i ved å ta opp samtaler med andre mennesker og imøte med tidens ungdom. Hans spørsmål varierer fra politikk, religion, språk og kjønn. Han arbeider også som filmregissør, forfatter og filosof, og bor fortsatt hjemme hos sin mor. I bakgrunnen eksisterer det alltid krigsfrykt, seksuelle fantasier, og den vakre Protonia som er datter av Gud.

Historien begynner med Arbo som løper fra politiet, for å så infiltere den lokale skolen sammen med elever for å finne statister til filmen sin. Videre følger et besøk hjemme hos Arbo hvor vennen Lille-Fredrik kritiserer hans filosofi for å være for kjønnssentrert. Selv ser han på hele jorden som en «heks» - en mystisk eldre dame som kjenner sannheten i livet. Han tror også at Arbo kan skape et filosofisk oppgjør gjennom ungdommen. Arbo derimot tror på antimaterien - for den har han skapt av sin egen kropp. Han klarer å inspirere den lokale ungdomsklubben til å gjøre opprør mot lederne for at klubben skal holde lengre oppe. Politiet blir tilkalt, og oppgjøret nedkjempes. Arbo mener at ungdommene har en annen fiende i overlærer Fredriksen på skolen. Han mener ungdommen burde stille han til ungdomsrett, og gi ham ris på bare baken, noe de går med på. Elevene danner «Risegeriljan» og gir Fredriksen hundre slag med hånden, og femti slag med bjørkeris.

I mellomtiden redder Arbo en gammel heks som sitter fast i en stubbe, og blir besøkt av romvesener fra planeten Robos som vil studere kjønnet hans. Han prøver også å rekruttere folk fra arbeiderklassen til sitt filosofiske opprør, men de nekter å høre på han. Han besøker også Husmorskolen hvor han selv blir riset med bjørekris. Tilbake i Bærum gratulerer han elevene med opprøret, men innser at en ikke kan starte et opprør uten arbeiderklassen, og at ungdommer ikke er fullt utviklet til å gjøre opprør. Han mener derfor at han må lede martyr-døden for sine synder. Han bærer derfor et stort kors et godt stykke, før han blir korsfestet. En vakker pike blir pisket foran han, noe som gir Arbo ereksjon, noe mobben vil hugge av. Heksen fra tidligere ankommer, og frigjør han fra korset. Filmen avsluttes ved at elevene overrasker noen konfirmasjonselever ved kirken, og stiller dem filosofiske spørsmål likesom Arbo har gjort. Arbo, som har hatt sex med heksen, har klart å gjøre henne ung igjen, likesom den vakre Protonia.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble offer for det store «Septembermordet» på filmfestivalen i Skien, der et samlet kritikerkorps raste mot mangelen på kvalitet blant norske filmer og stilte spørsmål om man i det hele tatt burde lage film i Norge når de var så svake. Bakgrunnen for kritikken var at produksjonen av norsk film var preget av sosialrealisme og lav publikumsoppslutning.[1]

Herstad Røed skrev; «Det er vel og bra at Skolmen forsøker å være personlig, men når resultatet er så dårlig som her er det bare det å si at han nå først må bli tørr bak ørene og lære mer av andre før han prøver seg igjen». NRKs Pål Bang-Hansen gav ikke en dom over filmen i Filmmagasinet, men la ikke skjul på sin skepsis; «Men det er også en film om Arbos leting etter identitet i livet, og ganske mye er sentrert rundt Arbos kjønnsorgan. [Regissøren] spiller hovedrollen også for sikkerhets skyld. Enkelte vil derfor beskylde ham for å ha laget den største egotripp i norsk films historie. … Til slutt i filmen lar han seg for sikkerhetsskyld korsfeste».[2]

Knut Bjørnskau i Aftenposten skrev at «for meg er ikke dette bare keiserens nye klær, jeg føler sterkt fravær av keiser overhode. [...] Man kunne like gjerne prøve å gi handlingsreferat fra livet i en maurtue, for Skolmens film virker like tilfeldig. [...] I ungdommens makt er i alle fall den største egotrippen jeg har sett på film. Og for meg ser Skolmens «filosofi» ut til å bestå av et knippe umodne tanker, som kanskje har utspring i ufordøyde kilder. Et islett av anarkisme, utvannet med bærumsk lyseblått, en utvendig trang til å prøve å se store og små fenomener fra en opphøyet plass ute i Kosmos, en masse barneaktig småsnakk om sitt eget kjønnsorgan, og en bent frem påfallende interesse for ungpiker som potensielle samleiepartnere, forsøkt opphøyet til noe vakkert og viktig, uten særlig hell». [5]

Arvid Andersen i Dagbladet skrev; «Direkte pinlige er skuespillerprestasjonene også, med uekte og haltende monologer og dialoger. Det er amatørfilm på sitt aller verste. Hele produktet skriker etter selvkritikk og kvalitet, og selve tendensen er jo også, gudbedre, temmelig uoriginal. Med fanatikerens ensporethet vil naturligvis Skolmen fnyse foraktelig over alle innvendinger. Han vil nok gå videre, lage ny film med seg selv som solo-spiller. Men kan det være riktig av det offentlige å spytte i bøssen for slike kvasi-filosofiske manøvrer?».[3]

Ikke all kritikken var negativ. Jan Erik Holst skrev i International film guide 1982; «In my opinion, Junior Heads is an interesting but naïve slice of surrealism. It will probably be of special interest to film historians, who in ten or twenty years will take this film to their hearts as an example of the avant-garde that marked the decline of the social realism in films of the Seventies». Jan Brodal i Film & Kino skrev «Skolmen viser blant annet gjennom sin vilje til selv-utlevering, en civilcourage som avtvinger respekt.» Norsk Kino- og Filmfond gav filmen 8 av 10 poeng, og avisen Friheten skrev at «Det er liv i denne filmen, og det er fascinerende å se på».[4]

I et leserinnlegg i Aftenposten kommenterte Skolmen at han opplevde reaksjonene som delte: «Halve salen ble riktig nok temmelig provosert, men den andre halvparten utløste en begeistring fra det anerkjennende nikk til så store ord at jeg er flau for å referere dem».[5]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Filmens produksjon skapte mye oppslag i pressen. Skolmen ble før premieren tiltalt for å ha krenket privatlivet til avdøde ungdommer på Haslum kirkegård, noe som er grunnen til at navnene deres er sensurert i filmen. Det ble også hevdet at flere scener ble filmet ulovlig ved selve kirken, og i dens krematorium. En representant for familien Arbo ønsket å gå til sak mot regissøren for misbruk av navnet. Filmjouralisten Sylvi Kalmar, som spiller heksen i filmen, mente filmen krenket hennes integritet, og at hun ble lurt til å ta rollen under falske premisser ved å tro at filmen ikke skulle vises offentlig. Hun hyret advokaten Tor Erling Staff for å hindre at filmen ble vist på kino, noe han ikke klarte.[4]

Roller[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ [2]
  3. ^ [3]
  4. ^ a b [4]
  5. ^ P3: For dårlig for kino

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=I_ungdommens_makt&oldid=24111329»